Stor moro i liten bil

Er man ute etter mye moro for en sympatisk sum, trenger man ikke se lenger enn Ford Fiesta ST – den hissige varianten av Fords temmelig ferske småbil. ST betyr at dette er bil som ikke bare har et litt tøft stylingsett, men en motor som Performance-avdelingen til Ford har fiklet med. Innvendig er det skikkelige sportsstoler.

I utgangspunktet kan det virke en smule friskt med nærmere 400.000 for en Fiesta, men dette er noe helt annet enn en smart bybil, selv om den kan være det også. Noe som er trikset med bilen. Utgangspunktet er en velkjørende bil på litt over fire meter, der fire voksne og noe bagasje har det helt greit.

Så har den fått en omgang av kyndige folk som ønsker at bilen også skal levere mange smilefjes på veien. Under panseret er det en liten knert av en tresylindret motor på 1,5 liter, som har blitt blåst opp ved hjelp av turbo til heftige 200 hestekrefter.

Det er mye i en liten bil.

Leken

Til sammenligning hadde de tidlige GTI-bilene 110 hestekrefter. De var riktignok lettere, men det rører ikke ved dt faktum at dette er mye muskler i en liten pakke. Null til hundre tar 6,5 sekunder.

Der Volkswagen Polo GTI med samme antall hestekrefter framstår som voksen og striglet, har Ford valgt å gå i en annen retning. Det aller første man merker, er den hissige lyden fra motor og eksosanlegg. Det kakler og knatrer. Noe som føles helt riktig. Bilen prøver å fortelle sjåføren at den gjerne vil ha litt turtall, at den vil leke.

Her er Polo GTI mye tammere. Prestasjonsmessig er de naturlig nok temmelig like, men Fiesta ST får det til å virke mye morsommere. Et annet viktig element skaper et ytterligere skille mellom de to bilene: Forden har manuelt gir, mens Polo GTI har en dobbeltkløtsj automatkasse.

Dette gjør at Fiestaen virker langt mer involverende, god hjulpet av at girkassen er veldig presis og kortsteget. En skikkelig sportsgirkasse.

Gokart

Innvendig har Ford ryddet skikkelig opp – det ser temmelig bra ut og fungerer likeså. Sportssetene har veldig god støtte og kan senkes slik at man sitter riktig og lavt.

Testbilen har i tillegg det som kalles «performance-pakke» som inkluderer launch control og, aller viktigst, en Quaife differensial. 200 hestekrefter rett i forhjulene er i utgangspunktet noe som kan gi en understyringsfest, der bilen ved vinkel på hjulene og heftig gasspådrag drar rett fram. Differensialen minimaliserer problemet. Den tåler at man går tidlig på gassen i en sving, det er bare å rulle ut klisjeer som inneholder gokart.

Hvordan bilen er uten denne differensialen, vites ikke, men for 9500 kroner virker det som en effekt som virkelig kan være verdt pengene.

Stram

Det man må være forberedt på, er et ganske stramt understell, men det er ikke racingbane-ille. Samtidig må en bil som dette ha dempere og fjæringer som ikke kneler som en frier når man skal gjennom en sving. At akselavstanden i tillegg ikke er all verden, gir en litt stump opplevelse, men det er aldri direkte ukomfortabelt. Er man på en litt ivrig tur, setter man uansett pris på at bilen har et dedikert understell.

Vellykkede biler av denne arten er noe av det beste man kan holde i rattet til. Den er ikke villere motorisert enn at man kan presse den på norske veier, og prisen krever ikke at man er fotballspiller i Premier League. Fiesta ST er realistisk moro.