Mills har kuttet saltinnholdet med 25 prosent på 15 år

Mills i Fredrikstad har gradvis kuttet mengden salt i sine produkter, og bruker nå 180 tonn mindre i året. – Viktig at store bedrifter går foran, fastslår Helsedirektoratet.

– I Mills har vi alltid hatt fokus på helse i vår produktutvikling. Som matvareprodusent anser vi dette som en del av samfunnsansvaret vårt, sier produksjonssjef Camilla Hissingby ved Mills Fredrikstad til Demokraten.

Det er anslått at hver av oss får i oss rundt 10 gram salt daglig, dobbelt så mye som faglig anbefalt. I 2015 gikk helsemyndighetene derfor sammen med matvarebransjen, serveringsbransjen, forskningsmiljøer og bransje- og interesseorganisasjoner om å etablere Saltpartnerskapet.

Tidlig ute

To av hovedmålene for dette samarbeidet er å redusere mengden salt i mat på serveringssteder og i butikk, og øke bevisstheten om at saltreduksjon gir bedre helse.

Mills er én av 84 aktører som er med, men hadde allerede vært bevisst på utfordringen i mange år før partnerskapet ble etablert, skriver omdømmesatsingen Vekst i Fredrikstad.

– Vi begynte å ta grep på saltinnhold allerede i 2004, forteller Hissingby.

På de siste 15 årene har Mills-fabrikken i Fredrikstad – som produserer alt av bedriftens margarin, majones og kaviar – kuttet saltinnholdet med 25 prosent.

– Dette tilsvarer 180 tonn salt i årlig konsum, så det er betydelige mengder. I tillegg har vi klart å kutte innholdet av mettet fett med 19 prosent siden 2007, eller 1000 tonn i årlig konsum, utdyper Hissingby overfor Demokraten.

– SAMFUNNSANSVAR: Produksjonssjef Camilla Hissingby i Mills forteller at helseaspektet er viktig i deres arbeid med produktutvikling.
Foto: Vekst i Fredrikstad

Produksjonssjef Camilla Hissingby i Mills forteller at helseaspektet er viktig i deres arbeid med produktutvikling. FOTO: Vekst i Fredrikstad

Møysommelig prosess

Hos Mills Fredrikstad er både produktutviklere, teknikere, smaks- og lukteksperter og lab-personell involvert i satsingen, og de oppnådde resultatene har ikke kommet over natta.

– Bare små endringer i reseptene våre kan ta opp mot et halvt år, og vi kjører jevnlige småskalatester i vårt eget pilotanlegg og forbrukertester før en ny resept er klar for fullskalaproduksjon, sier Hissingby.

– Vi kan heller ikke gjøre store endringer i ett jafs, men jobber systematisk og trinnvis over flere år. Dette fordi vi må være helt sikre på at produktkvaliteten blir ivaretatt, men også fordi en gradvis reduksjon av saltinnholdet gjør det enklere for forbrukeren å venne seg til ny smak, fortsetter Hissingby.

Helserisiko

For høyt saltinntak kan blant annet føre til økt blodtrykk, og er ifølge Helsedirektoratet en av en av vår tids store helseutfordringer.

– Over 30 prosent av befolkningen i Norge har høyt blodtrykk, noe som kan føre til hjerte- og karsykdommer, som er en av de vanligste dødsårsakene i Norge, forteller avdelingsdirektør Henriette Øien i Helsedirektoratet.

Hun er derfor fornøyd med at matvareindustrien tar grep.

– Det er svært viktig at store bedrifter som Mills går foran som gode eksempler. Vi ser også at andre store aktører fra for eksempel dagligvare-, brød- og kjøttbransjen har bidratt konstruktivt, noe som er veldig positivt, sier Øien.

Selv om næringslivet har en viktig rolle, peker Helsedirektoratet også på at hver enkelt av oss kan gjøre egne grep for å begrense saltinntaket.

– Ett konkret tips er å forsøke å smaksette maten med andre smaker enn salt – som urter, hvitløk, pepper eller sitron. Som forbruker har du også makt til å påvirke produsentene, for eksempel ved å velge nøkkelhullsmerket mat, som inneholder mindre salt enn andre matvarer av samme type, avslutter Øien.

Avdelingsdirektør Henriette Øien i Helsedirektoratet.
Foto: Rebecca Ravneberg/Helsedirektoratet

Avdelingsdirektør Henriette Øien i Helsedirektoratet. FOTO: Rebecca Ravneberg/Helsedirektoratet