Vikingskipet dukker opp

Det maritime miljøet på Isegran, med de erfarne trebåtbyggerne i spissen, må smi mens jernet er varmt for å være med på vikingskip-eventyret, skriver Frode Rekve. Han ønsker seg et Østfold Fartøyvernsenter med kopier av både Tuneskipet og Gjellestadskipet.

En arkeologisk verdensbegivenhet pågår nå helt i det stille ute på jordet ved den store Jellhaugen tett inntil E6 mot Halden. Der holder ivrige, gulkledte arkeologer forsiktig på å grave fram Norges eldste langskip midt ute i årkeren. Gjellestadskipet er trolig helt fra yngre jernalder. Det er bare å ta seg en tur i bilen eller på sykkel for å bivåne sensasjonen.

Gjellestadskipet ble påvist av en såkalt geo-radar for to år siden, og nyheten gikk verden rundt som toppoppslag i alle medier. Et nytt funn av de fantastiske nordiske vikingskipene er ikke hverdagskost. Det er over hundre år siden det skjedde sist, og de praktfulle langskipene fra vikingtida trekker tusenvis av turister til Norge og Skandinavia hvert år.

Og timingen kunne jo ikke vært bedre. Nå skal Vikingskipmuseet på Bygdø endelig bygges om, og kanskje kan åpningen krones med en verdenshistorisk nyhet: Et flunka nytt utgravd og restaurert langskip fra Østfold. Fra før er Tuneskipet bevart på museet sammen med Gokstad – og selve juvelen – det rikt dekorerte Osebergskipet. Men Gjellestadskipet vil opplagt ta svært mye av oppmerksomheten i starten. Det er som om Det egyptiske museet i Kairo plutselig kunne skilte med helt nye funn fra farao Tut Ankh Amons grav.

Vi skal alle være glade for at regjeringen har vært framsynt og raskt bevilget over 15 millioner kroner i det reviderte statsbudsjettet til den møysommelige utgravningen. Heldigvis er også arkeologer merkelig nok også utålmodige fagfolk på sin måte, og de er faktisk allerede i full sving med sine små grave-skjeer og pensler på funnstedet ute på jordet ved Jellhaugen.

De opplyser at det dessverre er mye som tyder på at en god del av treverket i bordgangene på sidene av langskipet har råtnet bort. Men kjølen er inntakt og av hel ved. Det samme gjelder forhåpentligvis både baugen og akterenden på skipet. Pluss alle ulike gjenstander og ekstrafunn som ventelig dukker opp i forbindelse med utgravningen.

Det viktigste er imidlertid at bordganger og spanter har etterlatt seg helt tydelige spor, former og avtrykk nede i jordlagene slik at Gjellestadskipet ganske sikkert kan rekonstrueres i hele sin velde. Støpeforma vil etterhvert så å si ligge klar under bakken.

Initiativtakerne til å få etablert landets fjerde fartøyvernsenter på øya Isegran ved Glommas munning i Fredrikstad, må nå kjenne sin besøkelsestid. De erfarne trebåtbyggerne der, og hele det maritime miljøet må nå smi mens jernet er varmt for å være med på vikingskip-eventyret. Kopier av både Tuneskip og etterhvert også Gjellestad-skip bør finne sin plass på Østfold Fartøyvernsenter. Penger må skaffes til veie. Mye av fagkunnskapen er sikkert allerede tilstede i rikt monn.

Tenk så moro østfoldinger og tilreisende kommer til å synes det vil være å få se hvordan langskipene ble bygget for over 1000 år siden. For ikke å snakke om hvor herlig det måte være å få seile under brede seil fra Isegran og nedover Glomma og kanskje inn til historiske steder i Singlefjorden og på Hvaler ombord i kopier av Tune- og Gjellestadskipet.

Utgravningen av Gjellestadskipet har nettopp begynt. Vi som bor her i området er heldige som kan følge denne arkeologiske stor-begivenheten på nært hold. Til nå har Vestfold hatt et naturlig hegemoni angående vikingtidsfunn. Men bare vent, nå haler Østfold rettmessig innpå med skarp vind i seilene aktenom tvers.