Helga Aakre
4. kandidat SV Fredrikstad
Det er snart ferie for flere av oss. En tid til å slappe av, være med venner og familie. Pulsen skal ned og livet nytes.
Jeg går inn i ferien med en uro i meg. Jeg har lest nyheter om hvordan vi som samfunn behandler hverandre.
I forrige uke kunne jeg lese nyheten om familien Abbasi som ble hentet ut av sitt hjem i Trondheim av et stort politioppbud, tidlig om morgenen, og fraktet til Gardermoen. De skulle deporteres. Tvangsreturneres. Først til Tyrkia, før endestasjonen Afghanistan. Abbasi-familiens har bodd i Norge siden 2012. Datteren Taibeh ble født i Iran, etter at foreldrene flyktet fra Taliban i Afghanistan. I 2012 kom hun til Norge sammen storebror Yasin, som nå er 20. Moren og broren Eshan, som nå er 15, kom etter. De fikk innvilget asyl. I 2014 dukket faren opp i Norge. Myndighetene i Norge mener da at familien har et mannlig beskyttelse i Afghanistan. Men far forsvant igjen, og familien sier de ikke vet hvor han er. Familien med mor og barn har kjempet en lang kamp i rettsystement, da hensynet til barna burde komme først. De ble ikke hørt. Familien har fått støtte av samfunnet i Trondheim, skole og venner. Ordfører Rita Ottervik (Ap) har engasjert seg. Bystyret i Trondheim har tidligere kommet med en felles uttalelse hvor de ba regjeringen om å la familien bli. Kun Frp stemte imot (ifølge NRK). Trondheim SV har stått på sterkt for denne familien, Lars Haltbrekken fra SV er en nær venn og har vært familiens støttespiller gjennom mange år.
Våre myndigheter mener likevel det er riktig å tvangsreturnere denne familien, med alle midler, tilbake til Afghanistan.
Det skremmer meg, og jeg skal forklare hvorfor :
FN fraråder å returnere asylsøkere til Afghanistan. Ifølge FN har det aldri vært flere sivile som har blitt drept i Afghanistan, og sikkerhetssituasjonen blir stadig verre. I en ny Amnesty-rapport får Norge sterk kritikk som et av landene som returnerer flest asylsøkere tilbake til livsfarlige forhold i Afghanistan. Rapporten dokumenterer hvordan returene setter folk i fare for tortur, kidnapping, død
Atefa Rezaie var bevisstløs da hun ble sendt ut av landet . Det bekrefter politiets utlendingsenhet. Hun er mor til barna i Abbasi-familie. Jeg kan lese om en lege som fulgte familien hele veien og mente det var forsvarlig å sende en mor i koma og hennes barn inn i en uviss framtid, til et land de ikke kjenner, til et land i krig. Jeg leser at denne legen har ytret seg flere ganger på innvandringskritiske nettsteder.
Svein Aarseth, leder for det legeetiske rådet, er overrasket over at politiet frakter en lege fra Oslo til Trondheim i stedet for å bruke en lokal lege. At politiet holder seg med eget helsepersonell til bruk ved uttransportering, er nytt for meg. Det er urovekkende, sier han.
Jeg leser at kostnaden på denne returen var opp mot 900.000, da de måtte leie eget fly. Personalet på ruteflyet nektet å frakte en mor i koma og hennes tre barn i håndjern.
Politiet sier det hele var udramatisk og at ingen ble skadd. ... jeg tror ikke på dem. Et stort politioppbud hentet med tvang en familie ut av sitt hjem kl. 5 om morgenen, setter håndjern på dem, moren går i koma. Den ene broren ble hentet på jobb. Hans sjokkerte kollega ble satt på glattcelle noen timer så han ikke skulle varsle familien.
Jeg leser til øyet blir stort, tårene renner, jeg får vondt i maven og får lyst til å hyle høyt. Er det slik vi skal behandle våre medmennesker i 2019 ?
Hvilket hensyn ønsker vi skal komme først ?
Hvordan er vi som mennesker, - vi , du, jeg , vårt samfunn, våre valgte politikere og myndigheter om vi godkjenner denne brutaliteten og umenneskelighet?
Deportasjonen av Abbasifamilien ble stanset av Afghanske myndigheter. Moren ble først returnert fra Istanbul til Norge grunnet helsemessige årsaker. Barna i Abbasifamilien ble nektet tatt imot fordi de kom uten moren, ifølge den afghanske ambassadøren Shukria Barakzai i Norge. Hun kaller Afghanistan verdens mest utrygge land.
I dag leser jeg om nok en sak, om Mustafa og storebroren Abdelraham. 16 og 18 år. De har bodd i Norge i 11 år. Brødrene har vært under barnevernets omsorg fordi mor var syk, både mens hun enda var i Norge, og i årene etter hun reiste. Han yngste er like mange år som min yngste datter. Disse mener UNE er store nok til å sendes alene til Jordan uten beskyttelse. Den lange botiden, nær 11 år, er ikke nok til at UNE eller domstolene mener hensynet til barnets beste må gå foran innvandringsregulerende hensyn
Jeg leser om at innvandringsregulerende hensyn skal veie tyngst.
Jeg ønsker at hensyn til barna, til familier, botid , medmenneskelighet skal veie tyngst. Menneskelige og humanitære hensyn . Vi skal ikke sende mennesker tilbake til krig.
SV`s Audun Lysbakken ber i et brev til justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr (Frp) , at Kallmyr redegjør i Stortinget for Abbasi-saken.
Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken i SV retter skarp kritikk mot politiet og justisministeren etter behandlingen av Abassi-familien.
Stortingsrepresentant Kari Andersen i SV jobber med et forslag om stans av all tvangsretur til Afghanistan da landet er et av verdens farligste.
Selv om jeg kan bli urolig , vet jeg med sikkerhet at jeg ønsker et samfunn der humanitet, verdighet og solidaritet står sterkest. Jeg vet hvilket parti jeg hører hjemme i, og hvilke saker jeg skal kjempe for.
Leste du dette debattinnlegget? «Pensjonistene må med, minstepensjon på 13.000 kroner holder ikke»