Debatt

«Vi må ha en plan B dersom inntektene ikke står i stil til kommunens utgifter»

DEBATT Vi mener Hvaler er helt avhengig av å tenke nytt i forhold til tjenesteutøvelse.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Bjarte Bjønnes
ordførerkandidat Hvaler Styrbord

Hvaler er en skattesterk kommune. Faktisk har vi den høyeste skatteinntekten per innbygger i hele Østfold. Generelt sett er tjenestene som leveres også ganske gode. Det er godt å bo på Hvaler. Dog drifter vi mange av tjenestene våre ganske dyrt. Hvaler er for eksempel innenfor grunnskolen blant de dyreste i Østfold. Det betyr ikke at jeg mener det er for mye undervisningspersonell i Hvalerskolen. Dog bruker vi pengene feil. I vårt seneste budsjett viste vi ved bruk av nasjonale satser for grunnskolen utarbeidet av Udir at det å samle Hvalerskolen ut i fra elevtallet per august 2018 medførte en reduksjon i kostnader, sett bort i fra skyss, på ca. 4,9 millioner kroner. Det er derfor fattet et godt vedtak av kommunestyret på Hvaler om å samle skolen. Disse frigjorte midlene gir oss muligheter for en ytterligere styrking av grunnskolen på Hvaler.

Hvaler Styrbord har i sin politiske plattform sagt tydelig at vi ønsker å satse på blant annet folkehelse. Det er kanskje ikke en valgkampsak som gir den største overskriften. Dog mener vi at Hvaler er helt avhengig av å tenke nytt i forhold til tjenesteutøvelse. Vi må satse mer på forebyggende arbeid fremfor å reparere. Visste du for eksempel at et hoftebrudd i snitt belaster den kommunale helsetjenesten med rundt 300 000 kroner det første året.

Som nevnt er Hvaler en skattesterk kommune. Vi nyter godt av å ha en høy andel godt etablerte mennesker med gode inntekter. Om noen år skal vi imidlertid sørge for at mange flere enn i dag skal få en trygg og god alderdom på Hvaler. Hvaler har i dag 36 sykehjemsplasser. Med den demografiske utviklingen i kommunen og prognosene som foreligger vil vi med samme dekningsgrad for sykehjemsplasser være i behov av det dobbelte i løpet av 10 år. En sykehjemsplass koster i overkant av 1 million kroner per år. Det er altså en forventet økning på mer enn hva Hvaler kommune tar inn i eiendomsskatt i Hvaler i dag. Dette er ikke bærekraftig for kommunens økonomi.

Fremstillingen bærer kanskje preg av pessimisme og å gjøre en bestemt befolkningsgruppe til en byrde for samfunnet. Slik er det imidlertid ikke. Vi må imidlertid tenke nytt i forhold til tjenesteutøvelse. Mange eldre mennesker ønsker å bo hjemme lengst mulig. Det er imidlertid en helt essensiell forutsetning at de opplever trygghet og en mulighet for et sosialt nettverk rundt seg. Hvaler Styrbord ønsker derfor å satse på hverdagsrehabilitering. Ved å bruke egen motivasjon til å bo hjemme lengst mulig skal vi sette den enkelte i stand til dette gjennom tverrfaglig innsats fra sykepleiere, helsefagarbeidere, ergoterapeuter, fysioterapeuter og lege. Det er flere gjennomførte hverdagsrehabiliteringsprosjekter både i Norge, Sverige og Danmark som konkluderer med at hverdagsrehabilitering lønner seg både i form av økt mestring og livskvalitet for den enkelte og økonomisk for kommunen på sikt.

Det foregår for øvrig i disse dager en stor utbygging av fibernett på Hvaler. Dette er en utbygging som vil gi mange nye muligheter innen fremtidens tjenesteyting, ikke minst i forhold til velferdsteknologi.

Den eldre generasjonen er også en ressurs for samfunnet. Dette er ikke en vitenskapelig basert påstand, men jeg tror det er få kommuner i landet som har et sterkere frivillig arbeid og innsats for andre enn det Hvaler har. Det er mange lag, foreninger og enkeltpersoner som legger ned mye tid og ressurser for samfunnet på Hvaler. Det er åpenbart en stor andel «godt voksne» som deltar i det frivillige arbeidet. Utover verdien de skaper for Hvaler legger de til rette for møteplasser og stimulerer til sosiale nettverk som er viktig for mennesker i alle aldre. Hvaler Styrbord ønsker å ta vare på, og legge til rette for alle de som deltar og utfører frivillig arbeid i kommunen vår. Dette gagner våre innbyggere og kan være et verdifullt supplement til kommunal tjenesteutøvelse.

En kommunes inntekter er naturligvis førende for hva vi kan bruke på kommunale tjenester. Næringsutvikling og bolyst gir økte inntekter for kommunen. Økning i eiendomsskatt gir også økte inntekter for kommunen. Sistnevnte er imidlertid et tiltak Hvaler Styrbord ikke ønsker. Gjennom dette innlegget har jeg imidlertid forsøkt å vise at det er svært viktig også å ha fokus på kommunens kostnader. Vi må ha en plan B dersom inntektene ikke står i stil til kommunens utgifter. Som folkevalgt har vi et stort ansvar for å forvalte skattebetalernes penger på en best mulig måte.

I 2040 viser beregninger basert på SSBs befolkningsframskrivinger at Hvaler kommune har 3,2 innbyggere i arbeidsfør alder per innbygger 67 år og oppover. I dag er dette tallet 13! Hvaler kommune står åpenbart overfor utfordringer både i forhold til demografi og økonomi. Samtidig gir det muligheter til å tenke innovasjon i tjenesteutøvelse. Det er nå vi er nødt til å ta grep og tenke nytt. Hvaler Styrbord har i sin politiske plattform en rød tråd gjennom tjenesteutøvelse i alle livets faser. Vi skal forebygge fremfor å reparere. Ikke bare tror vi det gir økt livskvalitet for den enkelte, men det vil være svært viktig for kommunens økonomi med den demografiske utviklingen vi har over oss.

Mer fra: Debatt