«Vi kan ikke bygge oss ut av klimakrisen»

Er du en av dem som har lurt på dette: I et klimaperspektiv, lønner det seg å rehabilitere og ta vare på gamle hus fremfor å bygge nytt? Eller bruker de gamle husene så mye energi til oppvarming og drift, at det ikke er miljøvennlig i det lange løp?

Rett før jul kom en rapport utarbeidet av Sintef og Riksantikvaren «Grønt er ikke bare en farge», som ga oss svaret. Kort oppsummert sier rapporten at den mest klimavennlige kvadratmeteren er den som ikke bygges. Vi må ta bedre vare på de bygningene og materialene vi allerede har. Studien konkluderer med at det ligger en stor miljøgevinst i å tenke annerledes om eksisterende bygninger, for påvirkningen eksisterende bygninger har på miljøet er bare halvparten av den et nybygg har. Når vi vet at bygg står for 40 prosent av verdens klimagassutslipp vil rehabilitering og gjenbruk av eksisterende bygg være et avgjørende bidrag for å nå klimamålene i Parisavtalen og FNs bærekraftsmål.

Forhåpentligvis når denne kunnskapen snart lokale politikere. Her, som i resten av landet, er det stadig vekk eksempler på at man forlater og bygger nytt til fordel for å ta vare på og bygge om. Det er sykehjem, skoler og bibliotek, ishaller og brannstasjoner, noen av dem kanskje ikke mer enn 50-60 år gamle. De har blitt umoderne og slitt, er i dårlig teknisk stand på grunn av manglende vedlikehold, eller har blitt for små. (Og kanskje hovedgrunnen: man ønsker seg noe nytt.)

For nøyaktig et år siden sto en samlet arkitektbransje i Fredrikstad frem i lokalavisene og ba politikerne tenke seg om når det gjaldt forslaget om å flytte fra Fredrikstad bibliotek og bygge nytt et annet sted i byen. I hovedstaden finnes det flere eksempler de siste årene på forlatte kulturbygg uten noen plan. Innholdet er flyttet til nye påkostede bygg ved sjøen, mens de tidligere bygningene blir stående igjen tomme. Slik kan vi ikke fortsette.

Les også: «Ta vare på denne perlen av et bibliotekbygg fremfor å forlate og bygge nytt»

Men noe er i ferd med å skje. Det snakkes om en ombruksrevolusjon. Nye krav kommer til å gjøre det vanskeligere å bygge nytt uten å ha en klar miljøstrategi for bygninger som forlates eller rives. En fersk klimamelding fra regjeringen skal ta samfunnet i en helt ny retning frem mot 2030. Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn sier at det skal lønne seg å kutte klimagassutslipp. Det gir håp om en tydelig kursendring også for byggenæringen. For frem til nå har det vært mer økonomisk å rive, kaste og bygge nytt fremfor å ta vare på, bygge om og ruste opp. Det sier seg selv hva flertallet har valgt.

Mange i byen vår har heldigvis forstått at det haster å få til en omstilling til det grønne skiftet. Bystyret har nylig satt seg et mål om å redusere utslippene av klimagasser med 60 prosent fra 2016 til 2030. Når vi vet hvor mye bygg forurenser, er dette en tydelig beskjed til den lokale byggebransjen om å omstille seg og tilegne seg kunnskap om ombruk og gjenbruk. Noe nytt må fortsatt bygges, men vi må klare å ha to tanker i hodet samtidig. Hovedregelen bør være å bevare og ta godt vare på mest mulig av dagens bygningsmasse. Må det bygges nytt, skal det brukes materialer som varer lenge, og det må være et mål å gi brukte bygningsdeler et forlenget liv i nye bygg.

Kronikk: «Pent og stygt eller godt og dårlig?»

Et sted å begynne for mer kunnskap kan være boken «En verden av byer»  om FNs bærekraftsmål. «Plan- og bygningsloven bør klimavaskes» uttaler Ellen de Vibe, medredaktør og tidligere plansjef i Oslo Kommune, og utfordrer kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup til å gjøre noe for å få fortgang i lovendringer som fremmer mer gjenbruk og ombruk av bygg. I boken skriver hun at det «raskt bør innføres en regel i Plan- og bygningsloven som sikrer ombruk av eksisterende bygg dersom riving og nybygging ikke gir mindre klimautslipp enn ombruk.» Mye tyder på at Astrup har lyttet til Ellen de Vibe og andre sterke stemmer i byggebransjen som heier på sirkulær økonomi. I en pressemelding 14. januar melder ministeren at det skal bli lettere å bruke byggematerialer om igjen. I løpet av våren kommer en veileder for ombruk fra Direktoratet for byggkvalitet, og nasjonale regler skal utredes slik at disse i større grad fremmer bruk av brukte byggematerialer. Det vil bidra til reduksjon av både klimagassutslipp og avfallsmengde i landet vårt.

Det er godt nytt. Det store spørsmålet er likevel om vi er for sent ute for å stoppe klimaendringene som skjer stadig raskere på grunn av vårt overforbruk. Men vi skylder fremtidige generasjoner å prøve. En ting er sikkert, vi kan ikke bygge oss ut av klimakrisen. Vi må gjenbruke og ombruke det vi allerede har. Når dugnaden for korona er over er det en ny dugnad som står for tur: På tide å brette opp ermene for klima og klode.

Kronikk: «Utvid Byantikvaren og sats på kulturminnene»