Av biskop Atle Sommerfeldt
Denne julen blir en annerledes jul. Vi har et år bak oss der mange av oss forteller at de har en sterk opplevelse av kaos i den vante tilværelsen. Det er vanskelig å planlegge noe som helst, plutselig blir ting avlyst og det meste skjer utenfor vår kontroll og selvbestemmelse. Over 50.000 tusen mennesker i Borg bispedømme er ifølge NAV helt eller delvis arbeidsledige denne jula. Vi får hele tiden meldinger om nye små og store smitteutbrudd og personer som må i karantene. Juleselskapene og kinobesøkene blir få og med færre deltagere. Vi må alle trekke oss inn i våre egne huler. Der kan det være ensomt.
2020 har i særlig stor grad vist oss vår egen sårbarhet. Samtidig har 2020 vist oss hvor avhengig vi er av andre mennesker og hvor sammenvevd vi mennesker er med hverandre. Ingen kan løse pandemien alene og den enkeltes adferd påvirker andre. Året har også vist oss styrken i fellesskapets dugnad og hvordan mye omsorg for andre utløses når krisen forsterkes.
Denne julen er lik alle andre julehøytider. Vi vil høre den samme fortellingen om natten Jesusbarnet ble født. Det skjedde ikke under trygge og ordnede forhold. Maria var ung og ugift, og tilhørte en religiøs og etnisk gruppe annerledes enn makthaverne. Det var en lang reise fra Nazareth til Betlehem på et esel for en høygravid tenåringsjente, og hun måtte føde barnet sitt i en stall. Det var en urolig politisk og religiøs tid. Maria må ha opplevd hele reisen og situasjonen kaotisk og i alle fall uforutsigbar. Kanskje opplevde hun på en særlig sterk måte hvor liten påvirkningskraft hun og andre alminnelige mennesker hadde på det som skjedde i verdenen rundt dem.
Les også: – Vi føler oss veldig satt pris på
Slik er det juleevangeliet forteller oss at det var da Gud kom menneskene nær. Julens fortelling er en fortelling om menneskers sårbarhet og hvordan Gud gjør vår sårbarhet til sin sårbarhet. Når Gud kommer til oss mennesker for første gang under julenattens stjernehimmel, er det som et sårbart, nyfødt barn. For å overleve, er det lille barnet helt avhengig av at noen løfter ham opp, holder ham varm, gir ham mat og beskyttelse. Kanskje kan erfaringene våre dette året gjøre at vi gjenkjenner bedre hvordan Maria og Josef må ha opplevd denne første julen.
Julens fortelling viser oss at ingen av oss lever for oss selv. Den viser oss at vi alle har påvirkningskraft på hvordan andre mennesker lever sine liv. Det er et stort ansvar, men også en stor gave som gir mening og sammenheng. Gjennom livet veksler vi på å gi og å få varme, men vi er alltid i en sammenheng, en kjede av gjensidig avhengighet.
Les også: Den svarteste natta
Selv om vi i denne julen ikke kan møtes på samme måte som vi er vant til, og noen av oss kanskje må feire julen alene, er denne kjeden av sammenheng og gjensidighet ikke noe svakere i år. Alle kan bidra til at andre merker at de er en del av et fellesskap; ved å finne alternative måter å være sammen på, ved å ringe hverandre, sende julekort, eller ved å gi en gave til aktører som Kirkens Bymisjon som arbeider for at færrest mulig skal måtte feire julen alene og til Kirkens Nødhjelp som setter oss i forbindelse med sårbare mennesker i andre land.
Julens budskap er at Gud kommer nær oss mennesker den gang i Betlehem og hver dag i vår virkelighet. Det er fortellingen om at vi ikke er overlatt til oss selv, vi er aldri alene, selv i vår ensomhet.
Les også: O' digital jul med din glede (+)