Verdens beste dyrevelferd?

– «Nyt Norge!» står det så forlokkende på skinke og svinekoteletter i butikken. Per i dag er dette tomme ord, mer egnet til å provosere enn å gi tiltro, skriver Helle Haukvik fra Dyrevernalliansen

Helle Haukvik
Rådgiver og veterinær, Dyrevernalliansen

Dette skal ikke handle om slag eller spark. Om kastrering av gris uten bedøvelse, brudd på forskrifter eller om representanter for «verdens beste dyrevelferd» som lærer bort ukultur og «privatfornuft» (et begrep som ble brukt av svineprodusent i NRKs grisedokumentar). Heller ikke om Mattilsynets hastevedtak på 40% av inspiserte svinegårder i 2018.

For selv om man skulle lykkes i å «rydde opp» i den grove svikten (f.eks. la syke dyr ligge og dø) som nå er dokumentert for hele Norge, vil norsk svinehold fortsatt ikke holde mål.

Grisen trenger selvsagt frihet fra vold, behandling ved sykdom, og den trenger et miljø som ikke stimulerer til leddbetennelser og liggesår slik dokumentaren viste.

Men grisen trenger mer. Som alle andre – mennesker og dyr – vil den oppleve noe! Grisen er en utforskende art – en opportunist med masse nysgjerrighet, og er usedvanlig godt utstyrt i så måte: Grisens tryne er en fascinerende konstruksjon – kall det gjerne for grisens opplevelses-senter. Jeg vil oppfordre alle til å bli kjent med det: Føl på den øverste harde delen - selve graveredskapet – skapt for å bryte opp torv og skogsmark på jakt etter røtter, larver og annet snacks. Og så den nederste myke og svært bevegelige delen av trynet; selve lukte- og sanseorganet som hjelper grisen til å finne godsakene.

Dyrevelferdsloven er tydelig nok: «Dyr skal gis utløp for artstypiske behov».  Det innebærer selvsagt mange ting, deriblant bevegelse og sosial adferd. Men for grisen er det å grave i jord, utforske og lete etter mat en klassisk artstypisk adferd; smågrisen er bare et par dager gamle når de første gang tar trynet i bruk for å undersøke sine omgivelser.

«Nyt Norge!» står det så forlokkende på skinke og svinekoteletter i butikken. Per i dag er dette tomme ord, mer egnet til å provosere enn å gi tiltro. Men tapt tillit kan gjenvinnes. Da må fjøsdøra åpnes, og grisen komme ut.

Så kan grisen gjøre det den er skapt til: Å grave i jord, å sanse, å bryte opp gras- og skogsmark – ete biller, mark og mye mer. Kort sagt; Å nyte Norge!