Nyheter

Utvikling av latskap og passivitet

Jeg er ikke i tvil om at sløvheten hersker i Fredrikstad og vi blir latere av all underholdning og uteliv.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Roy Kristiansen
Selbak

«Fredrikstad -folk må opp av sofaen», preget forsiden på FB tirsdag 2. juli og vi topper alle gale statistikker og vi trenger en holdningsendring i samfunnet, sier Stian Eriksrud ved kommunens idrettsavdeling.

Så poengterer fysioterapeuten Henrik Warpe-Kinn 15. juli at du kan gå deg i form. Dette er ikke noe nytt, og folk har blitt latere og voksne bruker i gjennomsnitt 62 prosent tid stillesittende – 15-åringer 73 prosent. Er det så rart at formen blir dårligere og vi blir latere?

Helsedirektoratet har anslått at en inaktiv person kan få åtte flere leveår og bedre livskvalitet ved å øke aktivitetsnivå. Vi koser oss i ihjel, sier vi, og faktum er at 7 av 10 nordmenn er overvektige og på sykehusene har man nå fått senger som tåler opp til 350 kg tunge personer, om det er noe trøst.

Men det er mange årsaker til utvikling av latskap og passivitet fordi samfunnsutviklingen og teknologien skaper behov som medfører mer makelighet. De sosisiale mediene tar også mye av vår tid og medfører mer stillesitting. Og vi beveger oss mindre utendørs.

Først kom rulletrapper, og rullende fortau som medfører mindre bevegelse. Deretter segwayen og elektrisk sykkel, og vi hadde allerede sparkesykkel for barn. Så ser vi ungdommer som slipper å gå fordi enhjulingen tar over, flotte og populære! Og det siste nå er jo enda mer populært – nemlig elektriske sparkesykler, hvor vi hører om den ene ulykken etter den andre, og i utlandet allerede dødsfall. Hvor bærer det her?

Alt dette gjør oss enda mer passive, overvektige og med andre ord: Enda mindre bevegelse for å holde kroppen oppegående, svette litt og forbrenne, og unngå livsstilssykdommer. Skjønner ikke folk det? Samtidig oppleves et kroppspress som skaper psykiske problemer for mange unge.

Vi kan ikke unngå å trekke fram den polskfødte professoren Nina Witoszek (NW), forskningsleder ved Senter for utvikling og miljø, UiO, som påpeker at vi helst vil kose oss her i landet. For nordmenn flest er det gode liv det samme som å ha ferie og fri. Det er heller ikke på arbeid meningen med livet ligger. Den høyeste verdi er å komme hjem fra jobb, hjem for å kose seg. Men NW kommer med en advarsel: Kos er en fare i Norge. Kos kan paralysere. Hun beskriver Norge som et slags sanatorium, hvor man bør slappe av, nyte livet, gå på tur, spise geitost og være snill, anstendig og hyggelig. Vi dyrker harmoni og enighet fremfor diskusjon og ulikhet. Vi har hyttekos, julekos, middagskos, peiskos, helgekos, hjemmekos i alle fasonger. Vi kan kose oss med det meste og i disse dager har vi jo grillkosen! Og da er vi der igjen – nå har vi det koselig dere!

Utelivsbransjen og underholdningstilbudene er en viktig del av vår tilværelse; vi spiser og drikker mer enn noen sinne og vi blir avhengig å ta en øl eller flere, et glass vin, og vi drikker bøttevis med Cola. Men det sosiale aspektet er viktig og for mange en flukt ut av ensomheten.

NW er bekymret for at vår hang til kos og enighet skader den intellektuelle debatten. Der det ikke er diskusjoner og meningsbrytning, blir det lite nytenkning og utvikling.

Sløvheten og likegladheten tiltar også når vi har det for godt og kan utvikle for tidlig demens eller Alzheimer. For livet kan ikke bare være gøy og moro. Vi må slite litt og anstrenge oss for å oppnå noe. Men for mange blir livet til tider for alvorlig og for vanskelig å være med på "karusellen", og vi legger oss på sofaen igjen og forfallet kommer. Man skal selvsagt ikke være noen gledesdreper, men alt med måte.

Det fins utrolig mange muligheter til å begynne å bevege seg. Det er så mange turlag, foreninger, lokale DNT-turer. kyststien, og så videre, og vi bor i et distrikt hvor skog og mark og skjærgården er rett utenfor stuedøra. Kom deg ut og begynn å utforske omgivelsene!

En kjent hjerneforsker sa en gang at vi kan fornye hjernecellene våre ved å leve et komplekst (ikke komplisert!), varierende og utfordrende liv i et rikt miljø kombinert med fysisk aktivitet.

Mer fra: Nyheter