Steinar Frølandshagen
regiondirektør OBOS
I en artikkel i Demokraten forleden skriver Arne Børresen om Fredrikstad og Omegns Boligbyggelag (FOBBL) som ville fylt 75 år i år. Jeg har stor sans for Arne Børresen på alle mulige måter og særlig hans engasjement rundt Modelljernbanen i Gamlebyen og ikke minst hans virtuose håndtering av sin trompet. Jeg skulle ønske Børresen hadde samme detaljkunnskap og presisjon som journalist.
Innledningsvis skriver Arne Børresen at FOBBL «måtte la seg kjøpe av OBOS, for å unngå konkurs etter feilslåtte investeringer». Dette må jo bety at det også var en selger? Kanskje journalisten kan svare på hvem eller hvilke dette var? Og hva var kjøpesummen? Og hvor havnet pengene? Siden jeg selv satt som daglig leder i FOBBL, så burde jeg ha kjennskap til dette. Men dessverre; dette er opplysninger som er nye for meg og som jeg ikke kjenner til.
Les også: – Uten FOBBL ville Fredrikstad vært et fattig samfunn
Det jeg imidlertid har god kjennskap om – og som jeg satt i førersetet for – var fusjonen med OBOS. Og det er riktig som det påpekes i artikkelen – FOBBL hadde store økonomiske utfordringer etter feilslåtte investeringer gjennom flere år og prosjekter, både lokalt og i Bulgaria.
Det var flere faktorer å ta hensyn til i den situasjonen som boligbyggelaget hadde havnet i. Blant de viktigste var at vi også i framtiden skulle kunne tilby gode tjenester til våre borettslag og medlemmer i distriktet. Og ikke minst at vi skulle holde på med boligbygging. Dessuten betydde hensynet til lokale arbeidsplasser mye.
Det var flere mulige løsninger for FOBBL på papiret. Men når alt kom til alt, så var det kun en fusjon med OBOS som var aktuell. Og ja; det kostet å «løse» det økonomiske uføret som FOBBL hadde kommet opp i. Men det hadde OBOS økonomi til å ordne. Og jeg kan berolige alle med at boligbyggelaget i Fredrikstad i dag har en god og sunn økonomi.
Les også: Dette sier politikerne om FOBBL, OBOS og den sosiale boligbyggingen (+)
I artikkelen har også Arne Børresen noen betraktninger om hvor mange boliger som bygges i dag kontra antallet som ble bygget for 20-30 år siden. Det blir som å sammenligne boligbyggingen på 80-tallet med boligbyggingen på 50- og 60-tallet. Tatt i betraktning alt som skjer i samfunnet i løpet av en så lang periode med hensyn til politiske føringer, myndighetskrav, befolkningsutvikling osv., så blir det for omfattende å skulle forklare hvorfor boligbyggingen i 2021 ikke kan sammenlignes med boligbygging på 80-tallet – eller for den saks skyld 60-tallet. Men stikkord for den som ønsker å gå litt dypere i problematikken kan jo være avreguleringen av boligmarkedet på begynnelsen av 80-tallet eller de stadig økende tekniske kravene fra myndighetenes side.
Les også: – For få boenheter, mener boligbyggelagene (+)
Og så var det dette med sosial boligbygging da. Hva er sosial boligbygging – og hvem har ansvaret for sosial boligbygging? En gang for lenge siden var boligbyggelagene i Norge et verktøy som politikerne hadde for å skaffe nok gode boliger til folk flest. Den gangen møttes «folka fra FOBBL-ledelsen og de folkevalgte fra Borge, Kråkerøy, Onsøy, Rolvsøy og Fredrikstad for å snakke om hvordan vi best mulig kunne legge forholdene til rette for unge, eldre, småbarnsfamilier og andre som ønsket seg inn på boligmarkedet for en overkommelig penge» som tidligere FOBBL-direktør Odd Hasselgård siteres på i avisartikkelen. I dag er virkeligheten en annen.
Boligbyggelaget må forholde seg til de rammene som markedet definerer. Vi har ingen fordeler som ikke øvrige utbyggere har. Vi betaler de samme kronene for tomtene, har de samme byggekostnadene og de samme lønningene. Vi har ingen særstilling i markedet.
Meninger: «En mer offensiv sosial boligpolitikk krever at politikerne har handa på rattet»
Det er dog riktig som det påpekes i ulike sammenhenger at vi har en boligutfordring i Norge. Utfordringen er i første omgang knyttet til førstegangsetablerere. Det er vanskelig å komme inn på boligmarkedet – og det skaper sosiale forskjeller. Dette har OBOS tatt konsekvensen av gjennom alternative boligkjøpsmodeller. «OBOS Bostart», «OBOS Deleie» og «OBOS Boligbytte» gjør det enklere for folk flest å skaffe seg sin egen bolig.
Og en ting er boligbyggelaget alene om; vi er eid av våre medlemmer. Vi betaler heller ikke ut utbytte. Det betyr at de økonomiske resultatene som vi skaper går tilbake til virksomheten og til utvikling av nye boliger til glede for våre medlemmer. Dessuten betaler vi ut «utbytte» til våre medlemmer fordi vi er bevisst vårt samfunnsansvar, som f. eks «OBOS på Månen». I 2020 mottok Fredrikstad-samfunnet nærmere 2 mill. kroner i ekstraordinær støtte slik at frivillige lag og foreninger skal kunne overleve koronasituasjonen. Det kalte vi «OBOS Jubel».
Meninger: «Mangelfull tilstandsrapport for sosial boligbygging i Fredrikstad»
Som Odd Hasselgård påpeker i artikkelen, så ville Fredrikstad vært et fattig samfunn uten FOBBL. Og uten OBOS ville det vært enda fattigere.