Debatt

«Ungdommen trenger å bli sett, tatt på alvor og inspirert til positive aktiviteter»

Bruk ikke trusler mot ungdommen med mer straff og bøter og helvetes forgård, det løser sjeldent noen problemer.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
jan christian häckert

Jan Christian Häckert

Gressvik 

Ungdom avtaler slåsskamper på sentrale steder i byen vår. Hele horder av ungdom, helt ned i 12-årsalderen, møtes hvor to eller flere skal «gjøre opp». Det handler både om jenter og gutter, selv om media legger mest vekt på gutteoppgjørene. Noen av «ungdommene» er helt opp i 25 år og fenomenet sees på av samfunnet som et stort og farlig problem. Men historisk sett er ikke dette nytt. Trender, mange av dem negative, har alltid opptatt ungdommen og mange av dem har utfordret resten av samfunnet og skapt bølger blant oss etablerte.

Hvorfor skjer dette? Svaret er ikke enkelt, det er mange faktorer som påvirker trender og handlingsmønster. Synspunktene som følger er generelle og det finnes selvfølgelig et utall antall unntak, men noen trekk går igjen. På den ene siden mangler mange av de involverte positive fritidssysler og i mangel av det lager man noen selv. Mange føler en manglende struktur i hverdagen og avtalte slåsskamper blir da arenaer for en viss struktur. Manglende familiekontroll går veldig mye igjen, foresatte vet ikke hvor deres ungdom er eller hva de foretar seg. Oppe på dette føler mange unge i dag en håpløshet for framtida, det er ikke så nøye om de gjør noe galt eller er på kanten av loven.

På den andre siden er det mange individuelle behov som man vil tilfredsstille; Behovet for å «være noen» er viktig, slåssing kan gi økt status hos enkelte grupper av ungdom og man bør ikke sitte bøyd over skolebøkene eller trene en idrett i årevis for å oppnå dette. Dette kobles ofte til det å ha «ære» og når man samtidig parer dette med et visst rusbehov, har man ei pakke med individuelle behov som ganske lett kan tilfredsstilles ved å være en tøff «slåsser». En liten digresjon; jeg påstår at jo mer hyperaktiv du er, jo større er behovet for rus (pr. definisjon «en ekstatisk opplevelse»).

Som katalysatorer kommer flere momenter inn; For mye fritid. En skal ikke se bort fra at i disse koronatider er det mange ungdommer som sliter med å fylle fritiden med positive aktiviteter. Mange tilbud er stengt ned og det blir rett og slett en overflod av tid og energi som må gi utslag. Mange føler for lite mening med tilværelsen, og i et slikt vakuum er det ofte bedre å hengi seg til negative trender enn å ikke ha noe å gjøre. En annen katalyserende faktor er de passive tilskuerne, som alltid er i flertall og som stikker i alle retninger når politiet dukker opp. Hovedaktørene i slåssingen blir hisset opp av «følgerne», de blir fortalt at de har lite ære og er en mygg om de ikke tar igjen på en bagatellmessig fornærmelse eller kommentarer. Helst med harde never og rennende blod.

Alt dette gir en ungdomskultur som preges av økende vold og asosial atferd som skremmer samfunnet (les; oss voksne). Media er selvfølgelig en del av dette, det hauses opp både i aviser, TV og ikke minst på sosiale medier. Dette gir selvfølgelig næring til ære, status og rusen.

Hva gjør vi? Det er ikke noen enkel «quick fix» på slike ungdomstrender, men det er noen ting samfunnet bør tenke over og som på sikt vil gi resultater; Få i gang tilbudene i form av alle positive aktiviteter på fritiden. Her spiller idretten en sentral og svært viktig rolle. Man skal vite at idretten uten tvil er den fritidsaktiviteten som tar bort mest damp og overskuddsenergi fra ungdomskullet. Ære være dem for det!

Få foresatte mer på banen (ikke nødvendigvis på idrettsbanen) og bevisstgjør dem på hva som skjer og hva deres ungdom driver med. Følg opp de mest sentrale aktørene, de går nemlig igjen. Både skole, barnevern og politiet har en stor oppgave her, selv om vi vet at de allerede gjør en formidabel innsats. Trekk fram og trekk veksler på positive rollemodeller i alderssegmentet (12-25 år).

Men bruk ikke trusler mot ungdommen med mer straff og bøter og helvetes forgård, det løser sjeldent noen problemer. Derfor hilses biskopens initiativ velkommen, selv om det ikke hjelper med litt drøfting blant oss etablerte. Ungdommen trenger å bli sett, tatt på alvor og inspirert til positive aktiviteter.

Les også: Fem drap i Østfold så langt i år

Mer fra: Debatt