«Under Lisleby-festivalen som ble organisert i fjor var det flere minoritetsforeldre som stilte opp»

Det Lisleby-samfunnet jeg bor i er ikke sånn det blir beskrevet i Fredriksstad blad.

Mohamed Saleban Warsame
Lisleby-beboer og pappa

 

Jeg er far til tre barn som både går på skole og spiller fotball/håndball her på Lisleby. Den siste tiden har jeg lest flere saker i Fredriksstad blad, hvor det blir beskrevet som en krigssone. Det Lisleby-samfunnet jeg bor i er ikke sånn det blir beskrevet i Fredriksstad blad. Lisleby fotballklubb har tatt opp en del av de problemene som klubben sliter med.

Etter min mening er dette problemer som kan oppstå hvor som helst, og som jeg tror flere klubber i Norge kan se på som utfordrende. Et av problemene som blir tatt opp er for eksempel dugnad. Jeg er en far som både stiller opp og tar initiativ, så det å skjære alle over én kam er ikke gunstig. Før valget av det nye styret i fjor fikk jeg e-post av en av laglederne til barna mine hvor det sto at det var ledig plass som styremedlem - noe jeg valgte å si ja til. Men fikk rett etterpå beskjed om at styret var fulltallig og en beklagelse. Hvis Lisleby fotballklubb vil at disse problemene som de nevner skal bli løst, er det på tide å inkludere samfunnet i sin helhet, og ikke bare snakke seg imellom, eller i media.

Under Lisleby-festivalen som ble organisert i fjor var det flere minoritetsforeldre som stilte opp, jeg var en av dem. Det andre som også har blitt nevnt et par ganger er økonomien, og at det er mange som ikke betaler medlemskontingent. Når det gjelder dette har Fredrikstad kommune gitt midler til FRIS slik at de forskjellige klubbene kan søke hvis det er slik at noen ikke har tilstrekkelig økonomi. Derfor ser jeg ikke grunnen til å stigmatisere de som ikke har råd, når klubben lett kan søke om penger.

Les også: Gruppa som gir håp for mennesker som sliter med ensomhet, utenforskap og manglende livsglede (+) 

Jeg leste også for noen dager siden at det var en politimann som uttalte seg om de unge barna her på Lisleby. Der han sier at patruljen i helgen opplevde at det er ungdom som har liten respekt for politi og andre voksne, og som ikke tar hintet når politiet kommer. Men vi opplever at de fortsetter krangle og holde på rett foran patruljen. Da er det mangel på respekt og forståelse, tenker jeg.

Jeg har snakket med flere ungdommer og de sier at når de er ute og går på kveldstid kan politiet stoppe de og spørre de om hvor har dere vært, hva gjør dere her, og hvor skal dere. Spørsmålene i seg selv er ikke feil, men det at det er kun minoritetsbarna i nabolaget som blir stoppet og spurt. Hvordan kan politiet forvente respekt når de ikke viser det selv?

Ungene får høre at de passer en beskrivelse, noe ingen hadde satt pris på. Forrige uke var det en guttegjeng som spilte fotball i sentrum, og som var på vei hjem til Lisleby. De ble stoppet av en patrulje som spurte dem om de hadde vært på Lisleby eller på fritidsklubben, fordi det hadde vært noe bråk. Sånne episoder øker ikke tillitten mellom politiet og ungene. Vis respekt, få respekt!

Til slutt vil jeg konkludere med at vi på Lisleby har utfordringer, på lik linje som andre lokalsamfunn. Men dette er utfordringer som vi kan fikse lokalt. Derfor foreslår jeg at lokalsamfunnsutvalget tar initiativ for å samle Lisleby fotballklubb, fritidsklubben, moskeen, fotball fritid, korpset og Lisleby håndball. Slik at vi sammen kan drøfte og komme fram til en løsning som gjør Lisleby til et bedre sted.

Debatt: «I kommentarfeltene på Facebook i etterkant av programmet hetses det over en lav sko»