Hermund Arntzen Dale
Bystyrerepresentant, Rødt Fredrikstad
Når det kommer til menneskerettigheter og demokrati har Kina et svært dårlig rykte. Den kinesiske staten undertrykker ikke bare sitt eget folk, men har en lang tradisjon med å ha et ekstra grep om minoritetsgrupper. Tibetanerne er en gruppe som lenge har fått kjenne på den kinesiske imperialismen. Hongkongerne er den siste gruppen som har blitt frarøvet sine rettigheter. Men det er en annen undertrykkelse som er mindre kjent. Denne har vart i snart 40 år og er i ferd med å likne nazistenes behandling av jødene.
Helt nordvest i Kina, finner vi provinsen Xinjiang. Xinjiang kan oversettes til «nytt grenseland». For landområdet er historisk sett ikke kinesisk. Her har uigurene, sammen med andre minoriteter, bodd de siste 4000 årene. Uigurene er en muslimsk minoritet med tyrkisk avstamning. Deres kulturelle område har gjennom historien hatt tilknytning til kinesiske dynastier og vesten gjennom handel. Men området har en rekke ganger blitt invadert av Kina, sist i 1949. Før dette het dette landet Øst-Turkistan.
Kina er en påtatt kommunistisk stat. Men de har få elementer som kan kalles kommunisme eller sosialisme. Kina er heller et diktatur med rå kapitalisme. Det er staten og de superrike som har tilgang til ressursene og alt av individuelle interesser og rettigheter må vike for dette.
Etter siste okkupasjon har Kina jobbet med å gjøre Xinjiang kinesisk. Dette gjør de på to måter; motivere han-kinesere til å flytte til provinsen, og undertrykke den allerede eksisterende befolkningen. Uigurene får ikke lov til å praktisere kulturelle eller religiøse skikker. Dette kan straffes med å bli fratatt jobb eller å havne i fengsel. Bønder blir fratatt jordarealer, som igjen blir gitt til han-kinesere. Også innen helse, skole og arbeid blir uigurene systematisk undertrykt. Resultatet av dette er naturlig nok stor arbeidsledighet, fattigdom og rusproblemer.
Befolkningen blir også undertrykt med at Kina fører en sterk fødekontroll. Familier presses til å få færrest mulig barn. Kvinner som allerede er gravide tvinges til å ta abort. Tvangssterilisering er også en metode som den kinesiske staten bruker for å holde uigurene i sjakk.
Meninger: «Kinas menneskerettighetsproblem»
Det er en ekstrem overvåkning i Xinjiang. Et stort antall politi og militære, og overvåkningskameraer ved hvert hushjørne og boliginngang. Kina unnskylder dette med faren for terror. Staten har lagd en liste over mistenkelig aktivitet som skal avsløre terrorister. Dette kan være noe så banalt som å «plutselig» slutte å røyke. Har du en mistenkelig aktivitet, kan du bli fengslet uten å ha gjennomført en straffbar handling.
Ifølge Amnesty har forholdene blitt verre de siste årene. Flere kilder har avslørt leirer i regionen hvor uigurer og andre muslimske grupper blir indoktrinert, hjernevasket og torturert. I det som Kina kaller «yrkesopplæringsskoler, kan mennesker sitte inne i årevis uten kontakt med omverdenen, helt til de blir «gode kinesiske borgere». Det er usikkert hvor mange som har vært innsatt i leirene, men det kan være opptil en million mennesker. Det meldes også om at de innsatte benyttes i tvunget arbeid som billig arbeidskraft for private selskaper i andre deler av Kina. Under epidemien har uigurene blant annet blitt brukt til å produsere munnbind som har blitt solgt til Vesten.
Flere politikere har bedt Kina om å respektere menneskerettighetene, men det ser ikke ut til å fungere. Så hva kan vi i vesten gjøre? Kina er som nevnt et kapitalistisk land. De er spesielt avhengige av det vestlige markedet for å ekspandere og bli rikere. Å bli utestengt fra markedet er det eneste diktaturet vil forstå. USA har allerede stengt grensene for varer fra Huawei. De har vært medvirkende i overvåkningen av uigurene. Det er de medvirkende selskapene vi i Vesten må starte med å boikotte. Deretter får vi se om det er nødvendig å boikotte all handel med Kina.
Vi kan velge å ignorere det faktum at Kina bedriver etnisk rensing og undertrykking. Vi kan fortsette å kjøpe varer. Men da vil vi være medvirkende og en del av problemet. Det er Regjeringens ansvar å gripe inn. Her holder det ikke med å romantisere om at Norge er en fredsnasjon, men aktivt jobbe for fred og frihet.
Meninger: «Det er vanskelig å si høyt, noe jeg kjenner en skam over, er at jeg har fibromyalgi»