Treningskampen

Med koronaen ble sofaen en virksom del av hverdagen og boksehanskene byttet ut med avstandskaffe og balkongkonsert. Kan vi komme i form igjen ved å ta et steg av gangen?

Høsten er på vei, og det er på tide med innveiing. Sjekke om vekta fortsatt er i samme vektklasse. Vekt-nåla skyter i en voldsom fart mot de høye sifrene, raskere enn en god right hook i bokseringen.

Innledende runde i denne kampen startet med vinter og mørketid. Runde to kom med karantene, og til slutt kom det en skikkelig knockout som avgjorde kampen om kiloene: Sommerferien. Stakkars oss. Vi trengte jo trøst. Det var vel synd på oss når vi ikke fikk spise på restaurant, ta turen på treningssenteret eller ta en pils på brygga. Det ble timevis med kos innenfor husets fire vegger. Sofaen ble en virksom del av hverdagen, ledsaget av Teams og tøfler. Boksehanskene ble byttet ut med avstandskaffe og balkongkonsert.

Rundeklokka kimer til siste og avgjørende runde, og det er på tide å skaffe seg en reviderende motivator. Dette er et regnskap det blir vanskelig å få i balanse uten hjelp. Innskuddet har vært større enn uttaket. Positivt i ethvert regnskap, men ikke når det kommer til regnskap for korona-kroppen.

Anne Stenmoe: «Fotball er så mye mer enn ball»

Nettet flommer over av gode tips for hvordan komme i gang med treningen og det gode kostholdet. Bruk kun sju minutter på treningen. Kom i form med enkle grep. Vi kan jo for eksempel kjøre knebøy mens vi pusser tennene, kamuflere treningen i hverdagslige gjøremål. Så lett, men likevel verdens lengste dørstokk-mil. Det er kjedelig å pusse tenner. Det bli enda kjipere og ta knebøy samtidig.

Mennesket anno 2020 har formet hverdagen så enkel vi bare kan. Det meste av daglige aktiviteter krever minimalt fysisk arbeid av oss. Selvgående roboter har inntatt både plenen og stuegulvet. Det dures rundt beina på oss, samtidig som vi drikker light brus og kaffe latte brygget på mager melk. Vi slipper ut et sukk og løfter bittelitt på beina så den runde maskinen får gjort jobben sin.

Kunne vi ikke heller bare klippet den plenen selv, da? Så hadde vi gjenvunnet noe av balansen. I stedet ser det ut til at vi er nødt til å ta bulgarsk utfall foran tv. Vi skal bare rydde litt først. Eller henge opp tøy. Eller sjekke Facebook. «Skal bare», som Albert Åberg sier. Absolutt alt annet er mer fascinerende enn den treningsøkta på stuegulvet. Hvorfor er det så vanskelig å komme seg inn i ringen igjen?

Vi vet jo at det er sunt for kroppen å trene. At vi skal gi den lite mettet fett, sukker og hvetemel. Men det er stritt å overtale den til å komme i gang. Og hvis vi klarer å stille til start, skal det mye til at vi klarer å holde på nye rutiner. De gamle vanene hyler og hoier der bakerst i treningssalen. De vil hjem. Til sofa, brus og sjokolade. De nye vanene må trene opp viljestyrke til å stå imot. Utvikle en sterkere karakterstyrke, rett og slett.

Det blir en kamp om vaner. Studier viser at det tar over 60 dager å endre en vane! Treningssentrene prøver å lokke på oss med velkomsttilbud. Matbutikkene har merket produktene som er et sunnere alternativ. Det skal jo være enkelt å velge sunt, sies det jo.

Anne Stenmoe: – Kampen om ferien er avblåst. Det blir et retur-oppgjør neste år

Men hva er sunt, og hva er gunstig? Hva slags trening trenger vi, og hva bør vi egentlig spise? Her er det krig mellom Grete Roede, Keto og det store Middelhavet. Det eneste alle ser ut til å enes om er: Sukker er fy-fy og grønnsaker er sunt. Og skal du oppnå god helse, må du trene, samtidig som potetgullet må vike plassen for gulrøtter og stangselleri. Så lett, men likevel så slitsomt irriterende.

Betyr det at vi må velge alt eller ingenting? Finnes det en mellomting? Det vanskelige er ikke det å begynne å trene. Det er det å fortsette. Er du godt trent, er det gøy å bli sliten. For en nybegynner er det til å spy av.

Derfor kan vi nybegynnere ikke gå på så hardt når klokka ringer til start. En god begynnelse er å komme seg opp av sofaen og parkere tøflene. Ta turen ut i hagen og be robot-klipperen om å ta seg en bolle. Gå en runde i skogen. Børst støv av sykkelen. Ta den litt tyngre veien om trappen. Hoppe av bussen ett stopp tidligere enn vi pleier. Litt slår knockout på ingenting. Alltid. Før eller siden vil det komme an på helsa vår og da vil ikke sofaen steppe opp og ta deg i forsvar. Den har jo ikke en egen vilje og er ikke i stand til å bli vår medskyldige. Selv om den er laget av bærekraftige materialer, er det jo tross alt bare en sofa.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Demokraten og Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.