Nyheter

«Teknologi og dreining av tjenestene vil frigi hender og mennesker til helse– og velferdstjenester»

Vi trenger mer -ikke mindre- menneskelig kontakt i helse- og omsorgstjenestene våre. Den kontakten kan vi nettopp få gjennom å satse på velferdsteknologi, skriver Helene Saloua Apenes Matri (Ap).

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Helene Saloua Apenes Matri
Leder Helse– og velferdsutvalget
Fredrikstad Arbeiderparti

Som leder av helse- og velferdsutvalget mener jeg at å se på velferdsteknologi i kombinasjon med hvordan vi yter og rigger tjenestene kan gjøre at vi gir de samme tjenestene med samme kvalitet, men på et mer bærekraftig vis. Velferdsteknologi kan i stor grad være med på å gjøre hverdagen enklere og ikke minst tryggere for mange eldre med både dårlig syn, hørsel og andre utfordringer knyttet til sin helse.

I Fredrikstad kommune definerer man velferdsteknologi først og fremst som teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet. Dette vil styrke den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne.

Fredrikstad kommune, som de fleste andre kommuner i Norge, har fokus på å tilrettelegge for at mennesker skal bo lengst mulig hjemme, men for de sykeste må det være en sykehjemsplass. Jeg mener at ved å tilrettelegge for velferdsteknologi for de som kan benytte seg av det, frigir vi blant annet plass på sykehjemmene til de som virkelig trenger det.

Samtidig er velferdsteknologi noe man i aller høyeste grad også skal benytte ved sykehjemmene i Fredrikstad kommune. Velferdsteknologi er et «økosystem» av tekniske løsninger som i stor grad skal gjøre det enklere og tryggere for eldre å bo lenger hjemme eller ha det trygt på sykehjemmet de bor.

Les også: «Dagens omsorgstilbud omfatter mye mer enn eldreomsorg»

Eksempler på dette kan være at man kan plassere sensorer i hjemmet som sørger for at varsler utløses dersom situasjoner oppstår hos en beboer som er avhengig av hjemmebaserte tjenester. Det finnes også teknologi som gjør at man kan planlegge rutene i hjemmesykepleien som sparer tid. Her kan også pasienten, om vedkomne er i stand til det selv, kommunisere digitalt med ansatte. I tillegg kan avtaler vises og man kan avbestille besøk, samt varsle om gjennomført besøk.

I Fredrikstad kommune har vi innført digitale trygghetsalarmer. Det er helsevakten som mottar disse alarmene. Helsevakten er og vil i enda større grad i fremtiden være nav også for annen velferdsteknologi vi ønsker å ta i bruk i kommunen.

Det er også blitt innført elektroniske multidosedispensere for å støtte medisinutlevering til hjemmeboende. Dispenserne skal sikre at brukeren får riktig medisin til riktig tid. Dette vil sikre at medisin tas til rett tidspunkt. Å mestre egen medisinering er med på å tilrettelegge for å mestre sin egen hverdag.

Det er også verdt å nevne at e-helsesjef Eirik Sletten melder at man i disse dager signerer en avtale med leverandør knyttet til mobile trygghetsalarmer med lokaliseringsteknologi (GPS), med oppstart i løpet av de kommende månedene. Gjennom denne avtalen har vi mulighet til å kjøpe mobile trygghetsalarmer med ulike former og funksjoner, både klokker og håndholdte enheter. Disse har mulighet for toveis tale, sporing ved utløst alarm eller brutt «geofence» og systemet kommer med en «pårørende-app» som gjør det mulig for pårørende å føle trygghet knyttet til sine nærmeste. Geofence er en virtuell grense på et kart, et geografisk område. Dette definerer hvor brukeren fritt kan bevege seg uten oppfølging. Brytes grensen starter sporingen og pårørende eller kommunen varsles med en alarm.

Les også: Hver torsdag går Greta, Carol, demensrammede og pårørende tur i Gamlebyen (+) 

Vi trenger mer -ikke mindre- menneskelig kontakt i helse- og omsorgstjenestene våre. Den kontakten kan vi nettopp få gjennom å satse på velferdsteknologi. Den teknologien kan være med på å frigi mer tid til nærhet og tilstedeværelse og samtidig gi innbyggerne en større frihet og egenmestring til tross for sykdom. I kombinasjon med velferdsteknologi, satsing på forskjellige typer botilbud til mennesker med nedsatt funksjonsevne og gode tilrettelagte sykehjem for de sykeste, så mener jeg at vi sikrer rett tjeneste til rett tid på en måte som kommer flest mulig til nytte.

Fellesskapet er avhengig av at vi finner de løsningene som gjør at vi har økonomi til å gi alle med behov for tjenester en tjeneste med god kvalitet. Som politiker er det mitt ansvar å se alle og sikre helheten, ikke stykkevis og delt.

Jeg vil derfor her også nevne satsingen Fredrikstad kommune har og har hatt knyttet til å satse på økt antall omsorgsboliger – både bemannede og ubemannede. Det startet kommunen med å bygge allerede på 90-tallet. De siste årene har vi sett på mulighetene for å bemanne flere omsorgsboliger med bemanning dag og kveld, hvor man i noen tilfeller samarbeider med nattpatruljen for tilsyn om natten. I tillegg har vi Holmen eldresenter som har vært et viktig boligkompleks for mange eldre i Fredrikstad kommune. Holmen eldresenter bygget vi allerede i 1989. Nå ser vi på et nytt tilsvarende konsept, Holmen-komplekset, politisk venter vi på en sak til behandling knyttet til det.

De overnevnte faktorene kommer i tillegg til å satse på innovative tiltak og løsninger. Fredrikstad kommune skal øke fokuset på forebyggende og helsefremmede tiltak, samt tilrettelegge for tiltak i hjemmet. Det betyr hverdagsrehabilitering, satsing på hjemmesykepleie, flere dagsentertilbud og flere tiltak knyttet til folkehelseperspektivet, som for eksempel aktiviteter for hjemmeboende eldre. Her bidrar både frisklivsentralen og pluss-huset. Ikke minst er frivilligsentralen og andre frivillige organisasjoner et viktig bidrag her.

Vi har økt hjemmesykepleien med 10 årsverk, og vi har gjennomført nye tiltak i hjemmesykepleien for 13 millioner inneværende år. Vi må og vi skal prioritere helse- og velferdsseksjonen i Fredrikstad kommune. En gjennomgang av tallene våre viser at Fredrikstad kommune prioriterer å bruke mer av sin inntekt enn landsgjennomsnittet til helse og velferd.

Et annet paradoks er nemlig at den omsorgen og nærheten vi alle ønsker i tjenestene må ytes av noen, og den arbeidskraften og de hendene finnes det ikke nok av i fremtiden. Antall yngre og arbeidsføre kontra eldre og ikke arbeidsføre 20 år frem i tid er i mismatch. Derfor vil også teknologien og dreining av tjenestene vi ønsker å satse på (med mer) føre til at vi frigir hender og mennesker til å kunne yte pasientnære helse- og velferdstjenester. Slik jeg ser det er det en vinn-vinn-situasjon.

Debatt: «Blir slitasjen for stor for ansatte går det ut over brukerne og kvaliteten å tjenestene»

Mer fra: Nyheter