«Statsforvalteren trygger folk og kommuner»

En av våre viktigste oppgaver er å være et bindeledd mellom stat og kommuner; vi bidrar til at statlig politikk blir gjennomført og vi er en lyttepost som fanger opp utfordringer og ønsker hos kommunene og formidler disse videre oppover.

Valgerd Svarstad Haugland
Statsforvalter i Oslo og Viken

 

Første januar 2021 ble tittelen «fylkesmann» historie. Regjeringen har ønsket å gi meg og mine kolleger en kjønnsnøytral tittel og har samtidig benyttet anledningen til å gi oss en tittel som sier noe om hvem vi er og hva vi gjør. Jeg er godt fornøyd med den nye tittelen, både fordi jeg faktisk ikke er mann og fordi den viser at jeg utfører oppgaver på vegne av staten. Navnebyttet gir meg anledning til å fortelle litt om våre oppgaver. Statsforvalteren er regjeringens forlengede arm i Oslo og Viken. Statsforvalterembetet er en stor arbeidsplass med rundt 500 ansatte som jobber med mange ulike fagområder.

Binder sammen stat og kommuner

En av våre viktigste oppgaver er å være et bindeledd mellom stat og kommuner; vi bidrar til at statlig politikk blir gjennomført og vi er en lyttepost som fanger opp utfordringer og ønsker hos kommunene og formidler disse videre oppover. En annen viktig oppgave er å ivareta innbyggernes rettssikkerhet, blant annet ved å være klageinstans på en rekke områder. En tredje oppgave jeg vil nevne, er å bidra til samordning mellom kommunene i vårt område, for eksempel når det gjelder planer og infrastruktur eller, noe som er svært aktuelt i disse tider, når det gjelder beredskap.

Kommunene gjennomfører mye av den statlige politikken, og de leverer sentrale tjenester som barnehage, skole og eldreomsorg. Vi er opptatt av at de skal lykkes i sin jobb. Derfor er vi tett på for å veilede og spre kunnskap, og når kommunene legger planer for fremtiden, er vi en viktig medspiller. Vi sikrer at planene tar hensyn til nasjonale interesser. Det innebærer blant annet at vi av og til kommer med innsigelser mot kommunenes planer, hvis de for eksempel ikke er i tråd med statlig poltikk eller regionale planer.  En typisk innsigelsessak kan dreie seg om at kommunen ønsker å bygge ut dyrket mark eller verneverdig natur, noe som ofte vil være i strid med statlige føringer.

Det er selvsagt ikke alltid populært hos kommunene når vi har innsigelser til deres planer. Det kan bli oppfattet som at vi ikke liker planene. Det er viktig å understreke at Statsforvalterens medarbeidere ene og alene vurderer om planene er i tråd med overordnede planer, lover og regelverk. Vi driver ikke med politikk, men ser til at politiske vedtak blir fulgt opp.

Klageinstans

Som nevnt over, er vi klageinstans på en rekke områder. Blant annet kan barn som opplever at de ikke har det trygt og godt på skolen, klage til oss. Dette var en oppgave vi fikk tildelt i 2017. I opplæringsloven står det at alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø. Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Skolen skal hele tiden jobbe for å få et best mulig skolemiljø og at skolen skal oppleves som trygg og god for elevene. Rektor har ansvaret for at dette blir gjort.  Hvis skolen ikke sørger for dette, kan elever eller foreldre ta kontakt med oss hos Statsforvalteren.

Les også: Nytt håp for Fiske og fangst-linja ved Kalnes videregående skole (+)  

Pasienter eller pårørende som opplever uforsvarlige helsetjenester kan også klage til oss. Det kan også personer eller virksomheter som opplever at kommunale vedtak i plan- og byggesaker ikke er i samsvar med gjeldende lovverk, gjøre.

Tilsyn og kontroll

Uavhengig av om vi mottar klager, fører vi tilsyn og kontroll med kommuner og ulike virksomheter. Det kan dreie seg om alt fra skoler, barnehager og barnevernsinstitusjoner til nasjonalparker og avfallsanlegg. I disse tilsynene og kontrollene følger vi som regel faste prosedyrer eller «bruksanvisninger». Hensikten er å undersøke om lover og regler blir fulgt og veilede kommunen eller virksomheten. Vårt mål er ikke å finne flest mulig feil hos dem vi kontrollerer, men at de skal gjøre en enda bedre jobb for innbyggerne.

Kontakt med innbyggerne

Hvert år er vi i kontakt med tusenvis av innbyggere. Noen tar direkte kontakt, fordi de trenger apostille, for å gjøre et dokument gyldig i utlandet. Andre tar kontakt om separasjon eller skilsmisse. Og andre igjen er i kontakt med oss fordi et familiemedlem er under vergemål. Vi har en egen vergemålsavdeling som rekrutterer og godkjenner verger for mindreårige eller andre som trenger hjelp til å ivareta sine egne interesser, enten økonomisk eller på annen måte. Vergemålsavdelingen driver også opplæring av verger og kontrollerer at vergenes økonomiske disposisjoner er i tråd med retningslinjene og til beste for den som er under vergemål.

Landbruk og miljøvern

Statsforvalteren jobber også for at viktige næringer kan utvikle seg videre. Blant annet bidrar vi til at landbruks- og matpolitikken følges opp, slik at vi kan ha matproduksjon og levende bygder.

Vi jobber ikke bare med folk, næring og kommuner. Vi jobber også for at for at natur og miljø, selve grunnlaget for alt liv, blir ivaretatt. Vi arbeider blant annet med vern av nye områder som naturreservater, primært gjennom ordningen med frivillig vern av skog. I tillegg arbeider vi med vern av områder på statens grunn, og nylig fikk vi i oppdrag å lage et verneforslag for en nasjonalpark i deler av Østmarka.

Vi behandler også utslippssøknader fra industri og andre virksomheter, i tillegg til at vi, som før nevnt, kan komme med innsigelser til ulike planer.

Beredskap

Jeg har ikke plass til å nevne hele spekteret av Statsforvalterens oppgaver her, men siden vi er inne i en helt spesiell tid, må jeg trekke frem beredskapsansvaret vårt. Tidlig i mars 2020 satte Fylkesmannen krisestab og kriseledelse for å håndtere koronasituasjonen. Vi har en viktig rolle som mellomledd mellom statlige etater og kommunene i en krisesituasjon. Og selv er jeg leder for fylkesberedskapsrådet.

Vår krisestab har knyttet til seg fagpersoner fra helseavdelingen, barnehage- og utdanningsavdelingen og sosial- og barnevernsavdelingen, blant annet. Staben mottar ukentlige rapporter fra alle våre 52 kommuner der de informerer om status når det gjelder smitte, personell, utstyr og så videre. Vi videreformidler informasjonen til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Helsedirektoratet. Samtidig formidler vi viktig informasjon fra sentrale myndigheter til kommune. Vi holder jevnlig digitale møter med kommunene, og vi har hatt flere møter i fylkesberedskapsrådet i denne perioden.

Dette er første gang vi har satt reell krisestab i mine snart ti år som fylkesmann/statsforvalter. Vi har riktignok hatt mange gode øvelser på ulike scenarioer, men når det kommer en virkelig hendelse av denne typen, er det en krevende situasjon for alle involverte, ikke minst for kommunene som står i front. Jeg er imponert over hvordan våre kommuner håndterer situasjonen, men jeg er også imponert og stolt over hvordan vår egen krisestab takler å stå i denne krevende rollen i måned etter måned.

Les også: – Mer penger til frivillighet og Østfold-kultur (+) 

Lys i tunellen

Oslo og Viken er som kjent det området i landet som er hardest rammet. Vi er dessuten det fylkesmanns-/statsforvalterembetet som har flest kommuner og flest innbyggere.

Når vi nå går inn i 2021, kan det se ut til at vi ser lys i tunellen. Vaksiner skal distribueres og vaksinering skal gjennomføres i kommunene. Vi har en rolle med å koordinere og følge opp at kommunene har gode planer for vaksinering.

Som sagt, tror jeg nå vi ser lys i tunellen. Og jeg er optimistisk for 2021, både når det gjelder å begrense pandemien og når det gjelder å utføre jobben som statsforvalter. Trolig blir det større mulighet til å reise ut til våre 52 kommuner og treffe innbyggerne og deres folkevalgte. Det har vært noe av det beste med jobben som fylkesmann, og det vil det fortsatt være i jobben som statsforvalter.