Marianne Kristiansen (Pensjonistpartiet)
Medlem helse- og velferdsutvalget
En stakkars bruker i Fredrikstad kommune skriver regelmessig mailer til oss politikere i helse- og velferdsutvalget. Vedkommende er sendt ut av kommunen, da kommunen ikke makter å gi vedkommende et passende tilbud, og i over ett år, har vi politikerne fått fortvilte meldinger fra bruker og brukerens pårørende. På spørsmål jeg har stilt i utvalget, er derimot alltid svaret fra administrasjonen at det jobbes med å finne et botilbud i kommunen. - Hva er akseptabel tid å vente på en bolig og / eller hjelp i egen kommune, er ellers mitt spørsmål?
Visst skal ikke politikere jobbe med enkeltsaker, men når e-postene for meg nå oppfattes som et spørsmål om liv og helse, føler jeg at jeg ikke lenger kan vente på kommunens lovnader om at noe skal skje.
Debatt: «Teknologi og dreining av tjenestene vil frigi hender og mennesker til helse– og velferdstjenester»
Jeg stilte derfor tre skriftlige spørsmål til administrasjonen før møtet i helse- og velferdsutvalget onsdag 28.oktober, og jeg opplevde da for første gang i min snart 20 år lange periode som politiker at spørsmålene ikke ble besvart. Jeg fikk sågar beskjed om at jeg måtte stille mine spørsmål skriftlig, noe jeg nettopp hadde gjort i god tid før møtedato.
Jeg hadde til og med klart å formulere spørsmålene slik at de fanget opp flere brukere som eventuelt er i samme situasjon som brukeren jeg bekymrer meg for, og jeg fikk faktisk et løfte av utvalgsleder, Helene Saloua Apenes Matri, at mine spørsmål skulle bli besvart i møtet – noe som altså ikke skjedde.
Med unntak av mitt spørsmål nummer to, var nemlig mine spørsmål omgjort til noe helt annet i informasjonen som kom, og jeg nekter å tro mine tre spørsmål kan være så vanskelige å forstå:
På generelt grunnlag ønsker jeg å vite hva som er akseptabel tid å vente på en bolig og / eller hjelp i egen kommune.
Hvor mange innbyggere med hjelpebehov av denne typen finnes egentlig rundt omkring utenfor kommunen?
Hva mangler for at beboerne vi nå hører om og andre i en lignende situasjon skal få et tilbud i kommunen, og hva vil det egentlig koste?
Det spesielle er ellers at man i samme informasjon faktisk gikk inn i en annen enkeltsak, så jeg stiller faktisk spørsmål om kommunens innbyggere av noen grunn ikke likebehandles?
I disse budsjettider, var det ikke minst viktig for meg å få svaret på hva det vil koste å skaffe den stakkars brukeren som mot sin vilje sendes ut av kommunen på langtidsopphold langt fra sine kjære, og jeg fatter faktisk ikke at det skal være så vanskelig å finne en løsning, så flinke som Fredrikstad kommune ellers er til å finne løsninger i andre saker.
Det skal til slutt sies at utvalget etter flere protester fra meg ble lovet en skriftlig redegjørelse pr. e-post, men slik jeg ser det, er dette virkelig ikke en sak, som ikke tåler offentlighetens lys og kan besvares i et åpent møte også.
Såpass skylder vi faktisk våre brukere som sendes bort, og kanskje til og med kan oppfatte at de ikke er ønsket i vår kommune. Her det nemlig ikke bare viktig for brukeren å få komme hjem til Fredrikstad, men det kan faktisk være livsviktig!
Les også: – Vi vil gjøre alt hva vi kan for å få gjenåpnet Emil Mørchs Minne (+)