Debatt

«Solidaritet med det Palestinske folk»

Dersom man mener mer enn ord, bør Norge handle nå, skriver Knut-Jarl Rødje, leder Palestinakomiteen Østfold.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
###

Knut-Jarl Rødje

Leder Palestinakomiteen Østfold 

I 1977 vedtok FNs generalforsamling en årlig markering av 29. november som den internasjonale solidaritetsdagen for det palestinske folket.

Datoen har symbolsk betydning – på denne dagen i 1947 vedtok FNs Generalforsamling delingen av det historiske Palestina. Siden den gang har verdenssamfunnet vært vitne til en Israelsk okkupasjonsmakt som stadig spiser større landområder mens palestinerne fortsatt bor i flyktningeleirer og Palestina blir mindre og mindre.

I de senere årene har Norge hatt en sentral rolle i Midtøsten, først gjennom Oslo-avtalen, deretter som leder av giverlandsgruppen og nå som medlem i FNs sikkerhetsråd.

Dessverre har den sittende regjeringen brutt med Norges tradisjon som fredsmegler og tildelt okkupasjonsmakten Israel en særstatus gjennom en erklæring som forplikter regjeringen til å «legge til rette for styrket forsknings- og utviklingssamarbeid, handel, turisme og kulturutveksling med Israel».

At den norske regjeringen velger å gi et land særskilte privilegier tross deres vedvarende og økte folkerettslige brudd, er uakseptabelt og en hån mot våre internasjonale og demokratiske verdier.

Nylig arrangerte den norske organisasjonen «Forsvar Folkeretten» en konferanse i Oslo, der bla. FN-spesialrapportør Michael Lynk redegjorde for menneskerettighetssituasjonen i de okkuperte palestinske områdene.

Lynk påpekte det moralske og juridiske ansvaret det internasjonale samfunnet har når det gjelder Israels systematiske folkerettsbrudd. USAs veto i Sikkerhetsrådet gjør internasjonale sanksjoner mot Israel vanskeligere, men ikke umulig.

Mens Israels forbrytelser kun møter verbal kritikk fra det internasjonale samfunnet, blir andre lands folkerettsbrudd møtt med konkrete straffetiltak og tunge sanksjoner.

Sanksjonene som ble innført overfor Russland i 2014, etter landets annektering av Krim, kom innen tre uker og ble innført uten et vedtak i Sikkerhetsrådet, der Russland kunne ha lagt ned veto. FNs spesialrapportør konkluderte med at det er fullt mulig å gjøre det samme overfor Israel, hvis det finnes politisk vilje til å gjøre det.

Nylig oppfordret Utenriksminister Ine Eriksen Søreide israelske myndigheter til å stanse all bosetningsaktivitet på okkupert palestinsk territorium og presiserte at Norge anser dette som folkerettsstridig. Det er ikke første gang den israelske regjeringen nekter å forholde seg til internasjonal lov eller verdensopinionen.

Vi mener det er på tide at Norge handler.

Regjeringens nettsider oppgir 27 land som det er innført en eller annen form for sanksjoner mot, enten gjennom EU, OSSE eller FN.

Staten Israel er fraværende.

Palestinakomiteen forventer at den norske regjeringen både fremmer og forsvarer folkeretten – også når det gjelder Palestina. Internasjonale sanksjoner mot en regjering som ikke respekterer palestinernes rettigheter eller lytter til verdensopinionen, er fortsatt det beste politiske virkemiddelet vi har i møte med Israels umenneskelige okkupasjonspolitikk.

Den norske regjeringen må sørge for at palestinske rettigheter settes på den internasjonale dagsorden.

I 2020 rammes det palestinske folket fortsatt av Israels folkerettsstridige okkupasjonspolitikk, kanskje mer enn noen gang. Utsikten til en rettferdig og fredelig løsning synes fjerne, og situasjonen for palestinerne forverres fra dag til dag.

Norske myndigheter må gjenreise respekten for folkeretten og arbeide for at Israels vedvarende og alvorlige brudd på de internasjonale kjørereglene blir møtt med sanksjoner som gjør det klart at den politikken som nå føres, ikke lenger kan aksepteres av det internasjonale samfunnet.



Mer fra: Debatt