Debatt

«Skolehager fungerer ikke bare som alternativ arena for læring, men som arena for alternativ læring»

Barn og ungdom bør ha rett til å lære og utvikle seg i frisk luft og grønne omgivelser i ordinær skoletid, skriver Gunhild Vigdisdatter (MDG Fredrikstad).

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Gunhild Vigdisdatter
Medlem Oppvekstutvalget, Miljøpartiet de Grønne

Miljøpartiet de Grønne og de andre flertallspartiene har bestemt at alle grunnskoleelever i Fredrikstad skal få tilgang på skolehager. Barn og ungdom bør ha rett til å lære og utvikle seg i frisk luft og grønne omgivelser i ordinær skoletid. Skolehagen vil være en viktig arena der elever tidlig blir introdusert for viktigheten av å ta vare på, og spille på lag med, den naturen vi som mennesker er avhengige av.

Kråkerøy ungdomsskoles skolehage er en suksesshistorie. Lærer og primus motor for prosjektet, Benedikte Løkhaug, forteller om elever som vokser med ansvaret og oppgavene knyttet til hagen. Elevene søker seg dit i friminuttene, den er blitt en naturlig del av skoleområdet og bidrar til økt trivsel for elever og lærere. Løkhaug opplever den som et etablert knutepunkt i lokalmiljøet, også i helgene, der alle, også naboer og foresatte, føler eierskap til skolehagen og i forlengelse av dette, skolen selv. Videre forteller hun om blant annet samarbeid med bønder, lokallag, lokalt næringsliv og A-laget fra NAV.

Elevaktivitetene knyttet til hagen på ungdomsskolen på Kråkerøy blir stadig flere. Blomsterengprosjekt med nabobarnehagen og potetprosjekt med 1. klassinger. Løvdugnad og kyllingruging. Årlig «Miljøuke» i samarbeid med Rød skole. Hønsehold lærer elevene om godt dyrepass. Bikuber står på ønskelista. Løk og hvitløk er sjelden mangelvare i mat og helse, og gresskar dyrkes til halloween. Drivhuset er blitt et sted for ro og refleksjon.

Hva som dyrkes når og høsting av modne produkter må passe inn i skolekalenderen. Dette bidrar til bevisstgjøring og respekt for hvor maten kommer fra og for primærnæringen vår. Å ha nyttehage knyttet til en skole forsterker viktigheten av å dyrke og spise i sesong. Hvilken nytteverdi ligger det i at elevene kan følge en gulrot fra et frø de har sådd selv til den er spisemoden? Smaker den mer, og ser den annerledes ut enn de vi kjøper i butikken? Hvorfor er det sånn?

Skolehagene kan med enkle grep tilpasses de enkelte skolers miljø og beliggenhet. Elevene møtes i hagen på tvers av klassetrinn og på tvers av kulturer, og lærer av hverandre. I tråd med samarbeidspartienes ønske om flere yrkesgrupper inn i skolene synes skolehager å være et naturlig sted for dette.

Ny læreplan for grunnutdanningen skal sikre elevene en trygg skolehverdag, opplevelse av mestring og en utdanning som innbefatter opplæring i kritisk tenking, respekt for naturen og miljøbevissthet. Andre stikkord er; utforskertrang, skaperglede, identitet og menneskeverd. Læreplanens tverrfaglige emner skal ligge som en rød tråd over alle fag: Demokrati og medborgerskap, folkehelse og livsmestring, bærekraftig utvikling.

Meninger: «Fortetting med kvalitet i Fredrikstad – flere bilfrie gater, grønne områder og urbant landbruk»

Skolehager fungerer ikke bare som alternativ arena for læring, men som arena for alternativ læring. Et sted der nysgjerrighet og undring over naturens kompleksitet vekkes, og dypforståelsen for hvordan alt henger sammen oppleves direkte. Aktiviteter i hagen bidrar til helsefrembringende skoler, kan lett tenkes å knyttes opp mot innovasjon og Ungt entreprenørskap, med utvikling og salg av hagens produkter. Rettferdig fordeling av oppgaver og bruk av hagen gir elevene innblikk i medborgerskap og demokrati, der elevene har medbestemmelsesrett i prosessene.

Tilbake til Benedikte Løkhaug ved Kråkerøy ungdomsskole. På spørsmål om det var kommet noen negative reaksjoner rundt skolehagen på Kråkerøy, svarte hun at det var utelukkende positive. Ja, bortsett fra da det var aktuelt å slakte noen haner. Hanehistorien endte godt og ikke minst førte den til et engasjement rundt dyrevern, og bevissthet rundt kommersiell kylling- og eggproduksjon. Lærer Løkhaug har med stor egeninnsats og god støtte fra sin sjef, rektor Tore André Johansen, skapt en velfungerende og vakker skolehage. Rådgivning og kursvirksomhet fra erfarne skolehagedrivere vil være en viktig del av oppstart og drift fremover.

Nå starter arbeidet med å legge til rette for skolehager så engasjerte lærere får disse gode arenaene til å gjøre det de er best til, å inspirere og stimulere til læring.

Demokraten mener: «Gudebergjordet på Østsiden under sterkt press»

Mer fra: Debatt