Ulf Tolfsen
Torsnes
De fleste tror at temperaturøkningen på kloden skyldes menneskelig aktivitet, til tross for at kun 6 prosent av CO2 i atmosfæren genereres av mennesker. Forutsetter vi dette, må vi redusere utslippene med minst 50 prosent innen 2050.
Fortsetter vi som nå vil snitttemperaturen øke med over 3 grader og bli irreversibel. Klimakonsekvensene vil bli astronomiske! Spørsmålet er om vi vil greie å stoppe utviklingen. MDG, venstresiden og de unge kjemper for miljøet og mener vår velferdsskapende oljeaktivitet må stoppes, men spørsmålet er om de er villige til å ta konsekvensene av alle miljøtiltakene.
Bilen sees på som symbolet på CO2-problematikken, men er bare en av mange kilder hvor energisektoren er verst. Databransjen er utrolig nok en av de store «synderne», uten at noen gjør noe med det. Alle partier inklusiv H og Frp er med på den vanvittig kostbare prosessen med å digitalisere Norge – uten å tenke over konsekvensene.
De fleste er så hekta på smarttelefoner, nettbrett og PC-er at de tar det for gitt at vi bare må følge «digitalguruene». I bybildet vises dette ved at de fleste er klistret til mobiltelefoner uten å snakke med hverandre. Hvis man virkelig er miljøbevisst bør man like gjerne begrense telefon- og databruk som å angripe bilen. Dagens datalagring er et miljøsvin uten like.
Opp mot 7 kWt kreves for å lagre 1 gigabyte. I USA trenger man 34 stk. 500 MegaWatt kullkraftverk for å håndtere landets behov for datalagring. Omregner man dette til Norge er det snakk om enorme energimengder og med et åpent energimarked kan strømmen komme fra kullkraft.
Det har til og med vært snakk om et anlegg i Fredrikstad, som vil kreve like mye strøm som Sarpefossen produserer! Siden strøm fra fossen ikke er tilgjengelig er det snakk om å bruke CO2-spyende gassturbiner? Globalt kreves 416 TerraWt. Mindre energikrevende systemer er under utvikling, men per i dag er det mest CO2-reduserende tiltaket å minimere data- og telefonbruk. Hvis vi kunne eliminere gigantiske servere og «skyer» og lagre smartere, kunne vi redusert CO2-utslippene i betydelig grad.
Vi må ikke digitalisere og være klistret til mobiler eller data 24/ 7. Kostnadene for Norges bruk av data; investering, drift og programmering, er så astronomisk at det kunne finansiert og sysselsatt tusenvis av operatører med enkle smarte datasystemer, men bransjen er vel neppe interessert i det.
Jeg har gjennom en rekke artikler pekt på at den største miljøtrusselen er overbefolkning, og jeg ble minnet om problemet 29. juli, som er dagen menneskeheten har brukt opp de resurser vi har tilgjengelig dette året, ut fra et bærekraftig perspektiv. Dette gir en meget klar indikasjon på at det ikke er nok å spare energi, rense, resirkulere og forbruke mindre.
Er vi mange, forbruker vi mer enn kloden tåler. Med dagens teknologi innen produksjon, gjenvinning og rensing kunne vi imidlertid greid 1,5-gradersmålet hvis befolkningen stabiliserte seg rundt 3,5 mrd. (60-tallsnivå). Når vi blir 9-10 mrd innbyggere rundt 2050 mister vi kontrollen. Ikke bare vil klodens økosystemer bryte sammen og livsvilkårene for menneskeheten ødelegges, men konflikter og krig vil følge. Jared Diamond beskriver dette i sin internasjonale bestselger «Kollaps». Vi kommer ikke unna at overbefolkning er den største trusselen. Vi må gjøre noe med det parallelt med å prioritere alle kritiske CO2-kilder ut fra tid, kost og nytte.
Uansett hva de miljøbevisste sier, vil vi være avhengig av CO2-kilde nummer én, olje og gass som vår primære energikilde til etter 2050. Dette vil opplagt hindre reduksjonen av CO2. Alternative nullutslippskilder, som vind, sol og bio, har sine begrensninger og vannkraft har nådd maksgrensen. Nullutslippsteknologier som fusjon, «cold fusion» (CF), antimaterie og ENCFG (Nuclear Containment Fusion) er trolig vårt eneste håp, men lider av investeringstørke mens oljesektoren får milliarder. Overlapp til ny teknologi er helt ute av fase. Helt utrolig når det antydes at en tung lastebil med et CF-aggregat på 750 kW kan gå et år med nullutslipp på noen liter hydrogen – uten batterier.
Etter sigende skal imidlertid kineserne ha lyktes med fusjonseksperimenter og forventer å ha en operativ «ren» og sikker reaktor klar innen 2025. I motsetning til en rekke land har de brukt enorme resurser på forskning og utvikling. Kina har «møtt forurensingsveggen» og må gjøre noe. Deres politiske system kan diskuteres, men de er ekstremt beslutningsdyktige og effektive når noe må gjøres. Teknologien kan redde verden.
Vi står foran enorme utfordringer som krever umiddelbare gjennomtenkte handlinger, men det må koordineres internasjonalt. Jeg håper vårt overdemokratiske, beslutningsvegrende, profittbaserte politiske system mestrer oppgaven.