Ulf Tolfsen
Gamle Fredrikstad
Hvem bestemmer og styrer utviklingen i byen? Det virker som store utbyggere, entreprenører og finansgrupperinger bestemmer eller i det minste trekker i flere tråder. Grunnen til at jeg skriver dette innlegget er artikkelen om at de få maritime bedriftene langs elven ved Gressvik nå er under «angrep» fra boligbyggere.
Etter at Gamlebyen ble bygget virker det som om byplanleggingen har blitt mere tilfeldig. I trettiåra og i etterkrigstiden var utviklingen tilfeldig, men mye styrt av geografisk- og behovsstyrt tankegang. Teglverkene og sagbrukene og industriområdene ble plassert ut fra rent praktiske hensyn. Glomma mekaniske lå håpløst innestengt, men FMV fikk en perletomt med begrensninger. Svært få kunne forutse at skipsstørrelsene vokste til over 250 tusen tonn.
Småbåthavner og båtverksteder vokste opp langs vestsiden av Vesterelva foran bebyggelsen på Gressvik. Tungindustrien fant sin naturlige plassering fra Vaterland til Øra. De mest skremmende eksempler på industribebyggelse var etableringen av småindustri vest på Langøya, Kråkerøy. Her fikk plastbedriftene Biobe og Plexx «perle-tomter» med sjøutsikt mot elven og Søsterøyene. Hele dette området skulle aldri blitt etablert, men har nå endt opp som supre bolig tomter.
I lørdagens Demokraten kommer det fram at båt- og industriområdene mot elven foran Gressvik nå står for hugg. Fine små bedrifter med titalls ansatte blir nå forsøkt kjøpt opp. Store entreprenører står bak. Presset er så stort at kommunen kan finne på å omregulere. Det store spørsmålet nå er hvordan dette håndteres av kommunen?
Les også: – Her har jeg syv ansatte, én lærling og drøyt 3800 kunder (+)
Det bygges nå opp mot 25.000 nye boenheter i storkommunen Fredrikstad uten at nye arbeidsplasser etableres. Man satser på at 15.000 arbeidstakere må belage seg på pendling mot Oslo. Helt «høl i hue». Byen skal vel ikke bare fylles av velstående pensjonister som har råd til å kjøpe overprisede boliger i gettoliknende områder?
Stopp denne korttenkte «klæddete» utviklingen. Boligpolitikken må koordineres og integreres med etableringen av arbeidsplasser. Etter koronapandemien må vi omorganisere landet. Ikke bare på grunn av leveringssikkerhet, men like mye ut fra at vi må leve av noe annet enn bare olje og fisk.
Les også: – Holdningen deres er bare at «det årnær sæ’»
Vi trenger visjoner for byutviklingen med en 30 til 50 års tidshorisont. Selv ser jeg muligheter for en variabel industriutvikling som bør kunne erstatte nedgangen og den negative prisutviklingen i oljesektoren. En forutsetning er imidlertid at vi får ned kostnadsnivået og reduserer offentlig sektor til fordel for verdiskapende næringsutvikling.
Et interessant spørsmål: Er det en målsetning å vokse mye, eller bør Fredrikstad optimere byen for dagens befolkning? Skal vekst gå på bekostning av livskvalitet? Skal vi bli en bo by for velstående pensjonister eller en levende by med et variert næringsliv?
Demokraten mener: «Mangelfull tilstandsrapport for sosial boligbygging i Fredrikstad»