«Sjansespill i Østfoldskjærgården»

I Norgeshistoriens største mudringsprosjekt skal Kystverket mudre, sprenge, fjerne og deponere 3,3 millioner kubikk masse. Dette skjer i bakgården til noen av Østfolds mest verdifulle natur- og friluftsområder, skriver Ola Wergeland Krog, Ole Håkon Heier og Nina Frydenlund i denne kronikken.

Ola Wergeland Krog
styremedlem i Naturvernforbundet i Østfold

Ole Håkon Heier
fylkessekretær i Norges Jeger- og Fiskerforbund Østfold

Nina Frydenlund
fylkeskoordinator Forum for natur og friluftsliv Østfold

 

I oktober 2015 skrev undertegnede om Kystverkets prosjekt som skal gjøre farleden inn til Borg Havn i Fredrikstad dypere og bredere. Større og flere skip skal inn til den store havna, som har naturreservatet og Ramsar-området Øra som nærmeste nabo. Søknaden var da på høring og det kom inn 43 høringsuttalelser.  Flere uttrykte bekymring for tiltakets effekt på sårbare områder i Kosterhavets Nationalpark, deriblant en del svenske myndigheter.

Miljødirektoratet har nå gitt Kystverket tillatelse til å starte opp prosjektet. Riktignok med en del vilkår, men det er fortsatt så store usikkerhetsmomenter ved prosjektet at tillatelsen ikke burde vært gitt.

Klimaargumentet

Miljødirektoratet legger til grunn at det er et politisk ønske at mer gods skal over fra vei til sjø og bane. Dette er vi enige i. Hadde Borg Havn hatt tilgang til jernbanelinje kunne dette argumentet hatt noe for seg. Men slik er det ikke. Gods til og fra havna må fraktes via veinettet gjennom boligfelt som ligger nær havna, for å komme ut til E6. Dette er et eksempel på liten evne til å tenke helhetlig løsninger på en større utfordring innen samferdsel i Østfold; nemlig at trafikken på veiene bare øker år etter år. Køene av trailere over Svinesund øker, og myndighetene har allerede begynt å se på muligheten for å korte ned reisetiden fra Østfold til Romerike ved å bygge en ny fire-felts motorveg.

Glommas egenskaper

Borg Havn ligger ved utløpet av Glomma, som er landets lengste elv. Glomma er et regulert vassdrag, og gjennom tidene har det vært stor industriell aktivitet langs elva. Det er denne tidligere aktiviteten som har ført til at sedimentene som nå skal fjernes, stedvis er svært forurenset, blant annet av PCB og kvikksølv. Borregårds klorfabrikk alene slapp i perioden 1929 - 1987 ut 130 tonn kvikksølv, hvorav ca. 70 tonn direkte i elva.

Glomma renner gjennom store jordbruksområder, og fører med seg mye jord og leirmasser, som bunnfelles der ferskvannet møter saltvannet i Hvalerskjærgården og utover i Ytre Oslofjord. Under ekstreme forhold er det beregnet at Glomma fører med seg opptil 1 tonn sedimenter pr sekund!  I havna har sedimentasjonshastigheten blitt målt til ca. 20 cm/år, totalt 2m på ti år. Sedimenteringen vil trolig gå noe saktere lenger utover i Røsvikrenna, men det er bare et tidsspørsmål før seilingsleden må mudres på nytt. Kanskje så lite som 10 – 20 år? På tross av dette er ikke behovet for vedlikeholdsmudring med i søknaden.

Borg havn
Foto: Ole Håkon Heier

Foto: Ole Håkon Heier

Behovet for landbasert deponi

«Deponering: Forurensede masser i tilstandsklasse IV og V (dårlig- og svært dårlig tilstand) planlegges deponert i godkjent deponi på land. Dette utgjør ifølge søknaden ca. 750.000 pfm3. 225.000 m3 av de forurensede massene vil leveres til godkjent strandkantdeponi på Øra, mens løsning for de resterende massene vil bli avgjort i forbindelse med anbudskonkurransen for tiltaket.» Her blander både Kystverket og Miljødirektoratet sammen fast-kubikk (pfm3) og løs-kubikk. Frevar-deponiet har plass til 225 000 m3 løs-kubikk, dvs. mellom 112 500 - 140 000 m3 fast-kubikk. Dette utgjør 15 - 19 % av volumet av forurensede masser i klasse IV -V. Dette er et strandkantdeponi som ikke vil tåle den forventede havstigningen i framtida. Giftige masser som blant annet inneholder kvikksølv, vil være giftige i all framtid, derfor må et deponi ha avrenningskontroll og ligge godt over forventet framtidig havnivå. Søknaden fra Kystverket har ikke sannsynliggjort et eneste alternativt deponi utover Øra.

Naturmangfold

Oslofjorden står overfor flere utfordringer. Fjorden er rekreasjonsområde for millioner av nordmenn som driver med ulike typer friluftsliv året rundt. Den er også næringsvei for fiskere og en viktig transportåre. De siste årene har man sett en sterk nedgang i bestanden av kysttorsk, og problemet med marin forsøpling har fått stor oppmerksomhet. Det er tatt initiativ til en helhetlig plan for Oslofjorden, og et eget prosjekt som ser på hva nedgangen i kysttorskebestanden skyldes, og hva som skal til for å få den opp igjen. «Mudring, sprengning og deponering skal ikke foregå i perioden 1. mai til 31 august. Dermed vil tiltak ikke pågå under vårflommen, i mesteparten av tilvekstperioden for ålegras, i hekkeperioden for fugl og i den viktigste perioden for utøvelse av friluftsliv. Mudring, sprengning og deponering skal i utgangspunktet ikke foregå i gyteperioden for kysttorsk, mellom 1. januar – 30. april. Hvis Kystverket kan dokumentere at noen typer tiltak i enkelte deler av tiltaksområdet i gyteperioden for kysttorsk ikke vil påvirke gytefeltene, kan disse tiltakene gjennomføres.» Restriksjoner i tidsvinduet for når Kystverket får gjøre tiltak, er et riktig grep, men det fører også til at anleggsfasen blir mye lenger. Hvordan gjentatte sprengninger og sedimentering over så lang tid vil virke på fugl, kaldtvannskoraller, hummer, fisk, ålegras og sel vet vi ikke, men dette er en risiko som Miljødirektoratet tydeligvis finner akseptabel. Det er også usikkert om tiltakene lengst ut vil ha konsekvenser for vannutvekslingen mellom Hvalers ytre og indre øyer.

Konsekvenser for laks, sjøørret og torsk er hensyntatt, men utløpet av Glomma er også hjem for langt flere fiskearter. Her finnes både ferskvanns- og saltvannsarter, noe som til sammen gjør det sannsynlig at det finnes mellom 50-100 fiskearter i området i løpet av året. Spesielt unike er brakkvannsbestandene av sik og storvokst abbor. Norges Jeger- og Fiskerforbund Østfold påpeker at det er en mangel ved konsekvensutredningen at disse artene ikke er kartlagt. De er riktignok ikke av stor kommersiell interesse eller på rødlista, men disse har vel like stor egenverdi som andre? 

Kystverkets mudrings- og sprengningsplaner innebærer en altfor høy risiko, og blir av mange, også fagbiologer, karakterisert som rene galskapen. Nok en gang er det politiske prioriteringer av økonomi og arbeidsplasser som trumfer hensynet til miljøet, og vi er redd for at dette kan føre til uopprettelige skader.

Meninger: «Problemutbygging og negativ industriutvikling – snart må man ha en master for å slå i en spiker»