Ser man stort på det, er det klima- og naturkrisa vi tar til Høyesterett

For første gang i Norge blir miljøparagrafen prøvd for retten, i et desperat forsøk på å juridisk få stoppet regjeringens skadelige oljeavhengighet.

Sara Cathrine Backer
Rolvsøy

Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.

Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd.

Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger.

Slik lyder Grunnlovens paragraf 112, også kjent som miljøparagrafen. Den er grunnlaget for folkets klimasøksmål der Natur og Ungdom og Greenpeace har saksøkt staten for oljeboring i Arktis. Saken skal nå opp i Høyesterett 4.-12. november. For første gang i Norge blir miljøparagrafen prøvd for retten, i et desperat forsøk på å juridisk få stoppet regjeringens skadelige oljeavhengighet. Vi mener staten brøt Grunnloven når de i 2016, bare uker etter å ha signert Parisavtalen, delte ut urørte, sårbare og verdifulle områder i Arktis for oljeleting. Ser man stort på det, er det klima- og naturkrisa vi tar til Høyesterett. Forskningen har vært tydelig i mange år, men blir gang på gang ignorert. Miljøorganisasjoner har aksjonert i lange tider, men tilstrekkelig handling er ingen steder å se. Derfor er det helt nødvendig at vi går rettens vei.

Les også: Miljøvernere håper på klimaseier i Høyesterett

Jeg har ikke særlig peiling på juss, men i mine ører er det ingen tvil om at denne paragrafen gir norske borgere livsviktige rettigheter og at den pålegger styresmaktene en plikt til å aktivt jobbe for å beskytte oss. Nå skjer det motsatte. Regjeringen lytter ikke til vesentlig forskning, og setter i stedet iskantsonen der det passer oljeindustrien best. De planlegger oljevirksomhet langt inn i framtiden, etter at hele verden må være utslippsfri hvis vi skal holde temperaturstigningen under 2 grader. De kan ikke utvinne all den oljen de har funnet hvis vi skal nå klimamålene våre. De jobber aktivt mot Parisavtalen de selv har forpliktet seg til. Det er et svik, og en gedigen ansvarsfraskrivelse. Utad fortelles usannheter om hvor ren og viktig norsk olje er.

Debattinnlegget fortsetter under bildet

Oljerigg i Barentshavet.
Foto: Thor Due Oljerigg i Barentshavet. Foto: Thor Due

Sannheten er at lille Norge er en klimaversting. Vi er verdens syvende største eksportør av CO2, og den norske olja og gassen som brennes i utlandet står for ti ganger så høye utslipp som alle andre utslipp i Norge. Forskning viser at kutt i norsk oljeeksport vil føre til reelle utslippskutt globalt. Det gir Norge et moralsk og rettslig ansvar til å gjøre alt vi kan for å begrense de forferdelige og skadelige konsekvensene av klimakrisa. Av hensyn til oss unge, de mest utsatte menneskene som har bidratt minst til klimakrisa og fremtidige generasjoner. Nå brytes våre rettigheter og framtiden vår blir stjålet fra oss rett foran øynene våre. Vi må passe på og kreve vår rett til et levelig miljø når de som er satt til å beskytte oss feiler totalt.

Jeg er 18 år, og som ung i dag er det skikkelig tøft å vokse opp i denne krisa. Det er skremmende og vanskelig, og jeg er redd for hvordan framtiden vår vil se ut. Det er vanskelig å ha drømmer og håp. Men jeg fortsetter å være aktivist. Jeg fortsetter å kjempe for det jeg tror er riktig. Jeg fortsetter å kjempe for alt det jeg elsker. Jorda, dyrene, plantene, menneskene. Jeg kan aldri redde alt. Men jeg kan kjempe mot det ødeleggende systemet, være med på å begrense skadene, og så jobbe for å skape noe nytt og bedre. Fordi for meg er det ikke er noe alternativ. Jeg vil stå på riktig side av historien. Jeg vil kunne si at jeg gjorde det jeg kunne.

Klima- og miljøkrisa er ikke noe vi venter på skal komme en gang i framtiden. Krisene er her allerede og alt liv på jorden blir eller vil bli påvirket. Den feige handlingslammelsen som styresmakter har hatt i mange år, gjør at vi ikke lenger kan løse disse krisene. Vi kan ikke fikse, innovere eller bygge oss ut av dem. Alt kan ikke bli bra igjen. Men vi kan, og må gjøre, alt i vår makt for å begrense skadeomfanget. Vi må presse fram handling for å begrense katastrofen. Her har klimasøksmålet en viktig rolle.

Vinner vi fram, vil det ha store konsekvenser for klima og natur. Dette søksmålet er et viktig virkemiddel i å begrense oppvarmingen og skadene. Derfor skal vi støtte det, spre informasjon, tenne lys i mørket, for å vise at det er en stor folkelig vilje bak. Klimasøksmålet har stor støtte i folket, vi står sammen, unge som gamle, og vi kjemper for våre rettigheter, for de som nå er utsatt for klimakrisa og rettighetene til alle de som kommer etter oss. Det er stort engasjement for dette også lokalt, og vi er flere organisasjoner som har gått sammen og arrangerer lysmarkering 3. november i Fredrikstad. Bli med du også og krev din rett til et levelig miljø! Vi skal fortsette å kjempe helt til styresmaktene tar sitt rettmessige ansvar. Så kjære Høyesterett, jeg håper dere fatter en riktig og rettferdig beslutning. Vær kloke, vær modige.