«Problemutbygging og negativ industriutvikling – snart må man ha en master for å slå i en spiker»

Det er for «gæli» at 15.000 må pendle til Oslo, skriver Ulf Tolfsen.

Ulf Tolfsen
Fredrikstad

Fredrikstad trenger industriarbeidsplasser, ikke bare for høyt udannede konsulenter og dataprogrammerere. Det er for «gæli» at 15.000 må pendle til Oslo. Tidligere var det et dynamisk miljø på Øra, men dette har gradvis blitt redusert sammen med mesteparten av annen industri og underleverandører. Denne trenden må snus.

Fredrikstad har ikke mange områder egnet for tyngre industrietablering, men kaiområdene fra Vaterland og utover har over flere tiår blitt forbedret og åpnet for etablering østover. En rekke store bedrifter er vel etablert med det spennende fiskeoppdrettsanlegget som siste skudd på stammen. Den søndre delen som tilhører havnevesenet har blitt modernisert og utstyrt med nye store konteinerkraner, spesialtrucker og lager-fasiliteter. På sekstitallet kunne vi som unger bevege oss fritt langs elven og se lasting og lossing av utenlandske skip. Hull i gjerdet til Denofa resulterte i at en strøm av unger hentet store peanøtter fra bedriftens gigantlager.

Les også: Ber Fylkesmannen om hjelp til lagring av søppel (Demokraten+)

På kvelden luktet det nystekte nøtter fra husene i Kongsten. Vi elsket de store Denofa-nøttene. Etter klassifisering som EU-havn var det slutt på moroa. Hele havneområdet ble avstengt. Skip opp til 40.000 tonn snudde utenfor Titan og nådde nesten inn i sivet på Kråkerøy-siden. De største subbet bunnen og propellene virvlet opp gråbrunt mudder.

Vest for Frevar spiser Fredrikstad havn seg utover til stor bekymring for natur og fugleentusiaster. For å øke vannsirkulasjonen fra Gansrød-bukta ble man tvunget til å mudre en kanal ut mot elven. Mange har protestert mot forurensningen fra Frevar. Søppel blåser og flyter utenfor anlegget og turstien. Fugletårnet lengst sør er omringet av avfall og tusener av måker bidrar med å hakke i filler søppelsekker. Kort og godt ser det ille ut. Om ikke det var nok skal man nå ta imot 70.000 tonn søppel fra England og EU. En vanvittig CO 2 «bombe»!

Vi på Østsiden forutsetter at det blir ryddet opp. Metallgjenvinningsanlegget mellom Frevar og havna bidrar med høy støy og bør bygges inn. Kort sagt er mye av industriaktiviteten ikke preget av teknisk utvikling eller produktproduksjon som kunne åpnet for omfattende sysselsetting av ikke bare høyt utdannede, men også ufaglærte og opptrening av disse. Her hjemme har det gått inflasjon i «utdannings-grader», snart må man ha en master for å slå i en spiker.

Det store spørsmålet nå er hva med den planlagte utvidelsen av Fredrikstad havn som stadig kryper sørover mot den fredede Hesteholmen. For noen ti år siden var det sett på som «å banne i kjerka» når det ble snakk om utvidelse sørover. Øraområdet tåler noe mere utbygging, men det er selvfølgelig en grense. Det blir en utfordring å lokalisere nye egnede områder. Nå planlegges mudring av leden gjennom Hvaler skjærgården. Dette åpner for å kunne ta inn 70.000 tonns «Panama-skip» som vil øke godsmengdene voldsomt. En forutsetning må da være at en helt ny veiforbindelse til E6 blir ferdig samtidig.

Leder: «Vi er alle i avfallsklemma – men gjenbruk, kildesortering og gjenvinning er vårt felles ansvar»

Situasjonen med dagens trange to felts vei forbi Kongsten/Byens Marker, gjennom Selbak og Torp er ikke holdbar. Traseen fra Øra til E6 er jo helt åpen og kan kombineres med å grave ned dagens kraft linjer. Koordineres dette med etablering av eksportorienterte bedrifter kan det få stor betydning for Fredrikstad og Norge.

Nyhetene om underskudd i våre fastlandsaktiviteter understreker behovet for betydelig mere industrisatsing. Vi trenger mere verdiskaping. Se bare på Sverige og Tyskland hvor det «bobler» av modernisert klassisk industri kombinert med Hi Tech. Skal vi få det til må vi imidlertid utjevne kostnader og lønnsforskjeller. Jeg kjenner flere bedrifter som har gitt opp og flyttet over grensen. Ikke bare på grunn av lønn, men mye på grunn av mangel på «industrifagmiljøer» og prototypekspertise.

Les også: Tunge industriaktører på Øra trer inn i regionalt klimasamarbeid

Vi kan ikke leve med 20–30 prosent høyere kostnader (en fjerning av mva. på arbeid vil kompenseres med kun 15 prosent flere sysselsatte). Kan vi utjevne forskjellene og få tilbake den «gründer-ånden» som skapte industrieventyret på Øra etter krigen, kan et kapittel 2 av eventyret starte. Men for all del tenk «cluster» dannelse av bedrifter som vil skape synergi effekter. Styres dette arbeidet av en gruppe med tung industriell og økonomisk erfaring kan vi snart se eksport av norskproduserte varer fra Øra og Norge ved siden av import. Trenden for å gjøre mere her hjemme er i gang, men ikke glem Projector Design/Barco og andre bedrifter som flyttes på grunn av kostnader, konserntilhørighet og internasjonalisering.

En siste råd; Besøk Vårgårda og Småland, her blomstrer støysvak industri nær ordinær bebyggelse. Det «bobler» også i Göteborg hvor vi nå må dra for å få fram avanserte prototyper til norske fly prosjekter.    

Meninger: «Andre bilister og skattebetalere skal vel ikke sponse elbilen?»