«Partssamarbeidet parkert i Visma InSchool-fadesen»

Visma InSchool er en fadese. Kun et solid forankret partssamarbeid kan få skole-Norges nye datasystem på rett kjøl.

Mette Walker Johnsen
forbundssekretær i Skolenes landsforbund

 

Innføringen av datasystemet Visma InSchool (VIS) har dessverre gått utenfor kanalene partene i arbeidslivet har for samarbeid samtidig som millionene renner ut. Systemet ble omtalt som en skandale – allerede før det rullet ut av testfylket Viken, der lærerne har opplevd en kaotisk arbeidshverdag. De sliter med å få gjort jobben sin, og rapporterer om alt fra en tungvint og ulogisk fraværsføring til altfor mange tastetrykk for å legge inn en karakter. Systemet oppleves som tungvint å bruke. 

Dette samsvarer dårlig med målsettingen til Visma InSchool, som er å legge til rette for å møte den videregående skolens fremtidige behov ved å fornye, forenkle og forbedre arbeidsdagen til elever, lærere og skoleadministrasjonen i alle landets fylker. IT-løsningen som skal samle 350.000 brukere i landets videregående skoler, er i tillegg flere år bak skjema. Rogaland og Innlandet har nylig tatt systemet i bruk, og der rapporteres det om mange «barnesykdommer». De andre fylkene henger seg på etter hvert, til tross for at det advares mot å rulle systemet ut før problemene er løst.

Det enkleste hadde selvfølgelig vært om ansatte i videregående skoler hadde tatt i bruk et annet system som fungerer. Problemet er bare at det er noe som heter interkommunale selskaper (IKS). Alle fylkeskommuner i Norge har laget et samarbeidsselskap som heter Vigo IKS. Visma, selskapet bak Visma In School, vant i 2012 en anbudskonkurranse fra Vigo IKS om å lage et system for de videregående skolene.

Kunne Visma InSchool-skandalen vært unngått dersom partssamarbeidet hadde vært ivaretatt i denne saken? Skolenes landsforbund er overbevist om det, men det gjelder å være på vakt i en tid der spillereglene i arbeidslivet til stadighet settes på prøve. Har for eksempel du medvirkning i din egen arbeidshverdag? Denne rettigheten som vi alle liker å tro at vi har, er hjemlet i arbeidsmiljøloven. Husk det! Medbestemmelsen er nedfelt i hovedavtalen, og en hovedavtale er det vi bygger partssamarbeid og den norske modellen på. Husk det!

Debatt: «Hvor rødt må det bli før tiltak som beskytter barnehagebarn, elever og ansatte innføres?»

I «prøvekanin»-fylket Viken er de ansatte naturligvis inkludert når det gjelder å finne feilene. Det er de som bruker systemet, og har kjennskap til det. Vi snakker ikke om medbestemmelse i ordets rette forstand, men informasjon som går frem og tilbake når det gjelder å få Visma InSchool levedyktig i norsk skole, ifølge våre medlemmer.

Ansatte i skolen i Nordland har derimot liten medvirkning, da systemet ikke er rullet ut ennå. De ansatte får selvsagt informasjon om hva som skjer, men løpet er likevel kjørt. Visma InSchool kommer til tross for at lærerne er skeptiske, og sentraliseringen av denne tjenesten er ikke mulig å stanse. Våre medlemmer i Nordland melder om pyramidelignende tilstander, der søkelyset er rettet mot toppen – og flere direktører. De frykter at merkantile ansatte i skolen mister jobben på grunn av innføringen av Visma InSchool, og spør «hva skjer med skolen min». Nedbemanning på grunn av digitalisering og sentralisering av skoler i fylket beskrives som et stort troll som vil lage store problemer i årene som kommer. Uten medbestemmelse på «trollet», er det vanskelig å få kontroll på beistet. Medlemmene understreker at det pedagogiske aspektet må videreføres, fordi barn og unge trenger voksne å snakke med. Sekretæren på kontoret er nærmest som den gode, gamle vaktmesteren i skolen. Husk det!

Skolenes nye datasystem til 560 millioner kroner fungerer ikke. Det vekker oppsikt at det interkommunale selskapet, Vigo IKS, hyret inn revisjonsselskapet Ernst & Young uten at «jobben» var ute på anbud. Noen hadde snakket sammen, og funnet ut at dette anbudet var så spesielt at ingen andre enn Ernst & Young kunne gjøre jobben. Når noen snakker sammen og blir enige, blir det gjerne sånn. Så når overtallighetene kommer i videregående skoler, er det kanskje fordi det ligger en rapport som anbefaler dette.

Les også: Nekter å akseptere nedleggelse av Torsnes barnehage (+) 

For eksempel i Nordland fylkeskommune. Hvordan kan man gjøre Nordland like billig som for eksempel Møre og Romsdal? Jo, en mulighet er sentralisering av skoler, nedleggelse av linjer og å kvitte seg med ansatte. Dette kan man lese, i hvert fall mellom linjene, i rapporten fra konsulentselskapet Agenda Kaupang. Nordland er i front, selv om skoleadministrasjonssystemet Visma InSchool fortsatt ligger på vent.

Vigo IKS har kontroll på søknader fra elever, og Visma har kontroll på det merkantile arbeidet. Så når overtallighet kommer på medbestemmelsesbordet som følge av sentraliserte skoler og nedleggelse av linjer, er det allerede for sent. Noen har snakket sammen, og et program har regnet ut hva som kan spares. Og imens ruller millionene ut og inn i lommene på Visma og Ernst & Young.

Hvem kan så gjøre noe med det? Jo, det er Stortinget. Det er nemlig kommuneloven som regulerer interkommunalt samarbeid, og her må det sikres at ansatte må tas med der vedtak gjøres. IKS-loven bør ha lignende ordlyd. Dette vil legge til rette for at partene kan komme til enighet. Det er ganske så tydelig at interkommunale selskaper og samarbeidsformer trenger noen retningslinjer som kan regulere dette inn i hovedavtalens paragrafer om medbestemmelse. Ikke minst for at de ansatte som Visma InSchool omfatter kan få en trygghet i arbeidsforholdet sitt. Vi begynner nemlig å få litt for mange ledere som ikke kjenner til hovedavtalen, og som foretrekker å snakke om styringsrett fremfor å ta drøftingene på alvor.

Innen dette skjer, vil Skolenes landsforbund anbefale alle medlemmene om å si fra med en gang de opplever at noe ikke stemmer eller hvem som har bestemt noe nytt. Medbestemmelse slik den er hjemlet i hovedavtalen må gjelde slik den er ment, også før vedtak fattes gjennom interkommunale samarbeidsformer.

Visma InSchool er en fadese. Kun et solid forankret partssamarbeid kan få Skole-Norges nye datasystem på rett kjøl.

Les også: – Det er vanskelig for oss å tenke på et annet sted å bo enn i Gamlebyen (+)