Debatt

«Papperhavn Velforening ber Hvaler kommune kreve at forbudsskiltet fjernes»

Like viktig som å holde på bruksretten, er det å vedlikeholde dem vi har. Å få folk ut på tur fører i neste omgang til færre utgifter for helsevesen og kommuner, skriver Gunn Hedberg.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Papperhavn Velforenings styre
v/ Gunn Hedberg, styreleder

Papperhavn Velforening har prøvd å appellere til fornuften når det gjelder forsøk på å forby folk å gå i området Kuvauen og Guttormsvauen. Det ser dessverre ikke ut til å nytte. Bortsett fra loven om fri ferdsel i utmark, er eiendommene i området båndlagt for 60 år siden av Oslofjorden Friluftsråd. De betalte i sin tid dyrt for allmennhetens tilgang til området.

Velforeningen har tilgang til to av avtalene, inngått i 1959, med to av grunneierne. Den ene datert 6.3.1959, den andre 12.3.1959. Den første fikk 35.000 kroner for å avstå 350 dekar av sin eiendom. I 1960 var gjennomsnittlig årslønn ifølge Statisk Sentralbyrå 14.560 kroner, i 2018 547.200 kroner. Det betyr at grunneier fikk 1.313.280 kr for avståelsen, omregnet til dagens verdi. Det andre området er på 160 dekar, og ble betalt med 20.000 kr. I dagens pengeverdi blir det 749.664 kroner.

Meninger: «Adopter en sti og ei strand»

Den tinglyste servituttavtalen (dvs. en begrenset rådighetsrett over annen manns eiendom) som ble inngått er den samme for begge områdene. De to frasier seg retten til seg og etterfølgende eiere å bebygge, selge eller feste bort området. Områdene skal brukes til friluftsformål, herunder telting og opphold.

Avtalen gir rett til å bruke atkomstveier og stier over eiendommen og hovedbølet (selve gården) fram til arealet (se bildet med forbudsskilt). Grunneier hadde bruksrett, som til husdyrbeite og vedhogst. Avtalen ble undertegnet som en «stedsevarig heftelse», det vil si evigvarende. Det betyr at den gjelder for dagens eiere, pluss deres arvinger i all framtid.

I dag er disse områdene en del av Ytre Hvaler Nasjonalpark. Det har sikkert ført til noen endringer vi ikke har gått inn i. Men retten til fri ferdsel for oss alle er «stedsevarig». Vesterøy er den øya på Hvaler som har mest omfattende områder frikjøpt av Oslofjordens Friluftsråd. Så det er mange andre grunneiere som i sin tid inngikk tilsvarende avtaler. Vi kan være rådet evig takknemlig for å sikre så store områder for oss alle.

Papperhavn Velforenings styre ber Hvaler kommune kreve at forbudsskilt om ferdsel i området blir fjernet. Samtidig må alle forsøk på å hindre bruk av gamle stier veier bli møtt med et kontant nei fra Hvaler kommune.

Høstens vedvarende regnvær har ødelagt mange stier Hvaler rundt. Det kan igjen føre til at folk slutter å bruke dem. Dermed risikerer vi at gamle stier blir borte – det er bare bruk som kan sikre dem (bilde av sti mellom Bølingshavn og Reff).

Så like viktig som å holde på bruksretten, er det å vedlikeholde dem vi har. Å få folk ut på tur fører i neste omgang til færre utgifter for helsevesen og kommuner.

Les også: Hvaler snur i Aktiv på Dagtid-saken

Mer fra: Debatt