Truls Velgaard
gruppeleder i Høyre, Fredrikstad
Den første uken i juni i år står det et viktig slag om Fredrikstads framtid. Bak lukkede dører på rådhuset kjemper ordfører Jon-Ivar Nygård en innbitt kamp for å sikre at Arbeiderpartiets samarbeidspartnere i bystyret støtter ordførerens ønske om endringer av hele elve-fasaden på Gressvik. Ordføreren bestiller skreddersydde notater fra kommunedirektøren for å sikre seg gjennomslag.
Oppsiktsvekkende nok velger kommunedirektørens stab å levere på ordførerens krav, uten å mukke. Gjennom å begjære innsyn etter offentlighetsreglene i forvaltningen har jeg fått utskrift av mailkorrespondanse mellom Arbeiderpartiets ledelse og kommunedirektøren under noen dramatiske dager i månedsskiftet mai-juni i år. På det tidspunktet var det i ferd med å bygge seg opp en sterk motstand i bystyret mot Arbeiderpartiets planer for Gressvik. Partiet trenger gode argumenter for å hindre at de taper denne saken.
Det hele starter med noen litt nøytrale spørsmål fra Aps gruppeleder, Atle Ottesen, til kommunedirektøren fredag 29. mai. Spørsmålene blir lynraskt behandlet av kommunedirektøren, og allerede samme ettermiddag får Ottesen svar.
Men det er ikke nok for ordføreren. Han takker på en oppmuntrende måte for forsøket, men gjør det klart at Arbeiderpartiet nå trenger skarpere lut for å overtale sine samarbeidspartnere. «Jeg frykter at det kan kræsjlande ved at det oppstår et flertall for å skifte farge på kartet», forklarer ordføreren til kommunedirektørens folk i en mail som sendes klokken 18.42 fredag 29. mai.
Utskriften fra mailkorrespondansen lar oss bevitne et bemerkelsesverdig samspill mellom ordføreren og kommunedirektørens folk, hvor det jobbes både sent og tidlig på alle kanter.
Kommunedirektørens stab kommer tilbake allerede tidlig neste morgen, til tross for at det er en lørdag. Den 30. mai klokken 08.25 svarer planavdelingen på ordførerens mail. På nytt forsøker de å levere på det behovet ordføreren beskriver.
Les også: – Lovlighetsklagen Velgaard (H) har sendt til kommunen er det frekkeste utspillet jeg har sett (+)
Til tross for at vi nå har beveget oss inn i pinsehelgen, er ordføreren fortsatt i jobbmodus. Allerede klokken 10.58 den samme lørdagen svarer han planavdelingen. Igjen er han høflig takknemlig for den jobben som er gjort med å lage dokumentasjon som kan underbygge Arbeiderpartiets forslag, men det er fortsatt ikke nok. Ordføreren trenger mer for å overtale sine samarbeidspartier: «Jeg skjønner at dette ikke er rett fram, men vi leter etter noe som kan få planen til å lande mykt», forklarer ordføreren til kommunedirektørens folk.
Og videre fra ordførerens mail denne lørdagen: «Politikk er ikke alltid rasjonelt og konsistent. Her har grunneier ved hjelp av støttespillere klart å skape akkurat så mye tvil og usikkerhet at det spiller inn i noen partier dessverre», skriver Nygård. Han avslutter mailen med en oppfordring til kommunedirektørens folk om å undersøke «noen muligheter med bygg- og reg.».
På morgenen den andre arbeidsdag etter helgen, kommer kommunedirektørens folk tilbake til ordføreren. Han mottar mail klokken 10 den 3. juni. Der blir Arbeiderpartiets ønske om å omdanne elvekanten på Gressvik satt inn i en monumental sammenheng: «Mange næringsområder langs elva i Fredrikstad har, liksom i byer over hele verden, stått overfor et ønske om transformasjon til boligområder.» Endelig får ordføreren det notatet han har jobbet målrettet mot: Det forklares at endringene på Gressvik er en nødvendig del av den helheten som arealplanen representerer. Det kan derfor ikke gjøres endringer på Gressvik uten at hele planen må revideres.
Debatt: «Hvorfor er det så viktig å endre Gressviks preg?»
Omsider er Jon-Ivar Nygård fornøyd. Etter tre forsøk har kommunedirektøren levert det dokumentet ordfører åpenbart mener han trenger for å slå ned den «tvil og usikkerhet» som en brysom «grunneier ved hjelp av støttespillere» har klart å skape.
Denne gang er det Atle Ottesen som svarer på vegne av en takknemlig Ap-ledelse, klokken 19.56 den samme dagen: «Takk for svar. Vi drar saken i land i morgen», melder han selvsikkert til kommuneadministrasjonen.
Hva gjør ordfører og Aps ledelse så? Jeg har aldri sett en slik dialog mellom en politiker og en kommuneadministrasjon som vi her er vitne til. Her er det ikke snakk om spørsmål og svar. Her er det snakk om politisk skreddersøm, for å oppnå et bestemt politisk mål.
Jon-Ivar Nygård er valgt som hele bystyrets ordfører. Når han med slik omhu har fått kommunedirektøren til å utarbeide et dokument, burde det ikke da bli delt med hele bystyret? Nygård og Arbeiderpartiet velger en annen fremgangsmåte. Dokumentet sendes kun til Arbeiderpartiets samarbeidspartier: Senterpartiet, MDG, SV, Rødt og Bymiljølista.
Og ordføreren lykkes: I bystyret to uker senere blir den dramatiske planen for Gressvik vedtatt. Riktignok med knapp margin: Han klarer ikke å holde på Senterpartiet og deler av MDG. Men totalen blir 29 mot 24.
Men hvorfor sendte ikke Nygård dokumentet til hele bystyret? Det vet vi ikke, og kan bare spekulere. Vi i opposisjonen skulle svært gjerne hatt tilgang til dokumentet. Ikke fordi det ville påvirket vår egen stemmegivning. Men fordi vi da kanskje kunne påvirket hva som skulle bli flertallet i bystyret. Uansett har også mindretallet en åpenbar rett til å delta i debatten om det beslutningsgrunnlaget som kommunedirektøren legger frem.
Ved ikke å sende notatet til opposisjonen og til offentligheten, hindret ordføreren en offentlig debatt om dokumentets holdbarhet og gyldighet. Jeg kan ikke vite med sikkerhet om dette dokumentet ble avgjørende for stemmegivningen til MDG, SV, Rødt og Bymiljølista. Men mye kan tyde på det, ettersom ordføreren la så mye arbeid ned i å styre kommunedirektørens arbeid med dokumentet. Det er jo også grunn til å notere seg Ottesens selvsikre tone: «Vi drar saken i land i morgen.»
Under enhver omstendighet må det sies å være en vesentlig feil ved saksbehandlingen at dette dokumentet ikke samtidig ble utsendt til alle bystyrets medlemmer. Da burde det også på en ryddig måte vært redegjort for hvordan dokumentet ble til – altså som en bestilling fra Arbeiderpartiet. Når det ikke skjedde så er det en del av grunnlaget for den lovlighetsklagen Høyre har vært med på å fremme i denne saken.
Etter at vi fremmet vår lovlighetsklage har ordfører Nygård hevdet at jeg skal ha mottatt en kopi av det samme notatet vi her snakker om. Det stemmer ikke. Jeg mottok ingen kopi; jeg mottok et redigert dokument, hvor helt vesentlige elementer var fjernet. Riktignok inneholdt det mange av de faktiske opplysningene og vurderingene som det omstridte notatet som gikk til ordføreren. Men det var altså bevisst redigert, slik at jeg ikke skulle se at det var en del av en spesiell dialog med ordføreren.
Les også: Knepent flertall for boligutbygging på Gressvik (+)
Det fremkom heller ikke noe om at dette var et dokument som kommunedirektøren kjente til. I stedet fremsto det som en henvendelse direkte til meg personlig, med henvisning til en mail jeg hadde sendt dagen før. Nok en gang: jeg fikk altså ingen opplysninger om at dokumentet var bestilt av ordfører. Jeg fikk heller ingen opplysning om at dokumentet var sendt til andre politikere, eller at det skulle være å anse som noe annet enn at det var et personlig synspunkt fra en saksbehandler som ønsket å påvirke en politiker. Som sådan opplevde jeg notatet som utidig, men heller ikke noe mer. Jeg oppfattet det som lite interessant, og festet meg aldri ved det.
Fordi dette dokumentet aldri ble distribuert som det skulle på en ryddig måte, gikk opposisjonspartiene og offentligheten glipp av muligheten til å debattere notatets holdbarhet. Ordføreren fikk jobbe i fred med å overtale sine samarbeidspartier. Vi vet i dag at han lykkes.
Les også svaret fra ordfører Jon-Ivar Nygård (Ap): «Velgaard fusker med fakta»