Svein Roald Hansen
Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet
NHO har lansert sitt veikart fra dagens krise til en bærekraftig framtid. Flere må i jobb, helst i privat sektor. Vi må utnytte naturressursene enda bedre. Digitaliseringen må økes, både i privat og offentlig sektor. Kunnskapshull må tettes. EØS avtalen må styrkes. Mange gode analyser og ideer her som alle kan enes om.
Men så stikker høyrefoten fram: Offentlig sektor må slankes. Lønns- og arbeidsvilkårene må bli konkurransedyktige. Skattetrykket må ned. NHOs oppfatning av offentlig sektor som for stor, for lite effektiv og for stivbeint er like uutryddelig som den flyvende hollender. Det er mange eksempler på at offentlige virksomheter som har effektivisert og fornyet seg på en måte som ikke ligger tilbake for det beste i næringslivet. Digitaliseringen i skatteetaten. Den løpende effektiviseringen i Posten. Fra Televerket til Telenor.
Les også: «Vil Fredrikstad kommune slå seg frivillig sammen med en kommune som er like eller mer dårlig stilt»
Forestillingen om at kommunene driver som før, år etter år, er også en vrangforestilling. Men hendene i eldreomsorg og lærerne bak kateteret kan vanskelig digitaliseres.
Det forunderlige i NHOs neste trekk, er mangelen på sammenheng mellom erkjennelsene av hvor viktig en god offentlig sektor er og krav om slankekur. Hvor i verden har man best håndtert pandemien? Jo, i land med en stor og effektiv offentlig sektor.
Da kan ikke neste trekk være å slanke offentlig sektor, svekke inntektene gjennom å kutte skattene. NHOs neste trekk, er så gjenkjennelig fra de årlige budsjettinnspillene: Krav om mer til mange gode og viktige formål, og mindre skatteregning. Mer ut og mindre inn, går ikke. Heller ikke som neste trekk.