Ulf Tolfsen
Gamle Fredrikstad
Før jeg går inn i materien kan det være nyttig å «dykke» litt i begrepet transport. Å forflytte seg krever energi. Et vanlig menneske som går to kilometer om dagen, 1.000 kilometer i året eller 70.000 kilometer på 70 år, slipper ut 140 tonn CO₂. Mennesker i u-land går kanskje fire ganger så langt, 4.000 km i året. Man forbrenner mer i aktivitet og puster ut rundt 200 tonn CO₂ i løpet av livet. Fra 1960, når jordens befolkning var rundt 3,3 milliarder har befolkningen doblet seg til 6,6 milliarder. Dette har økt CO₂-utslippet i perioden med 100 milliarder tonn bare ved å puste. Det indikerer hvilken vei det går. Fyller man et dårlig ventilert rom med for mange mennesker blir luften fort dårlig. Nå i 2020 forbruker vi 100 millioner fat olje hver dag og det er innlysende at forbrenningen av rundt 80 prosent av dette ikke kan fortsette eller øke.
Etter krigen «eksploderte» utslippene med «bilismen» og økt levestandard. Jeg er nå pensjonist og vokste opp i denne perioden som trolig har vært den beste i klodens historie. Vi opplevde frihet og økende levestandard og gikk rett fra utdannelse til et åpent arbeidsmarked. Jeg endte opp med drømmejobb innen design, produktutvikling og innovasjon. Bil var en selvfølge og muliggjorde myndighetenes desentraliserte boligpolitikk. Vi hørte først om CO₂-problematikken i Ruhr, London og California - men ingen tok dette tungt her i landet. Som de fleste i min generasjon har jeg kjørt bil i alle år. Mye på grunn av bolig/beliggenhet, jobb og dårlig offentlig transport.
Jeg har kanskje kjørt og reist mer enn gjennomsnittet, men ikke ekstremt. Bilkjøring over 55 år gir ca. 1, 4 millioner kilometer eller 280 tonn CO₂. Mange flyreiser i Europa til USA og enda flere til Østen har resultert i rundt 500.000 kilometer eller 50 tonn CO₂. Dette er utelukkende fly og bil. De fleste nordmenn reiser generelt mye i løpet av livet og langpendling trekker opp i betydelig grad. Bare fra Fredrikstad pendler 15.000 personer 200 kilometer tur/retur Oslo hver dag. Tog-strøm fra vannkraft er en fordel, men gir ikke null-utslipp. Verre er desentralisert mat- og vareproduksjon som resulterer i at tusenvis av trailere daglig passerer grensen.
«Noen» har valgt å sponse elbilen selv om vi ikke produserer biler eller plages av ekstrem forurensning. Dette har kostet 13 milliarder til nå, men har hatt ubetydelig effekt annet enn i de store byene. Ikke rart, når kun 40 prosent av utslippene kommer fra motoren. Lokalt produserer de tunge elbilene lik mye svevestøv fra bremser og kjøring som en konvensjonell bil, men produksjonsbasert forurensning slippes ut i utlandet og regnes ikke med.
Jeg velger i denne sammenheng ikke å analysere alle negative effekter av elektrisitet, men utvinning og produksjon av Litium, Cobolt/REM-metaller og Neodymium-magneter skaper store og nye miljøproblemer. Transportsektoren står for nesten 20 prosent av Norges CO2-utslipp. Personbilen fire prosent, last /vare fem prosent og landbruk ti prosent - så det er lett å tro at elektrisitet vil redusere CO₂-utslippene, men ikke glem at bilde blir litt feil når nesten all vår kraft er «ren» og bilens prosentdel blir derfor høy.
I EU hvor elbilene lades med strøm fra «kullkraft» vil elbilens CO 2/miljø- «fotavtrykk» kun være få prosent bedre enn siste generasjon forbrenningsmotorer. I Norge Max 15 - 20 prosent, men dette jevnes ut med «Bio fuel» og mot null med ny C utslippsteknologi. Det er derfor helt uakseptabelt at elbilene slipper skatter og avgifter. Ved en kommende innføring av veiprising må dette korrigeres. Elektrisitet må opp på minst 75 prosent av bensinkjøretøy. Når elbilen må kjøre sju år for å ta igjen dagens vanlige biler og disse nå optimeres for kjøring med biobrensel, er det ikke innlysende at svaret alltid er elektrisitet. Når batterier til 100.000 må erstattes etter sju år og kjørelengde og hastighet begrenses dramatisk i kulde er ikke alt rosenrødt.
Meninger: «Andre bilister og skattebetalere skal vel ikke sponse elbilen?»
Fem år gamle elbiler med dårlig rekkevidde er vanskelig å bytte inn. Riktignok har miljøbevegelsen vært flinke til å «dramatisere» konsekvensen av forurensningen fra bensin- og dieselbiler, men dagens alternativer er så CO₂-nøysomme med partikkelfilter og anti-NOX-tilsetning at busser i snitt er bedre enn 200 km/t hurtigtog. Nesten like effektiv per person og lik toget er siste generasjon personbiler med diesel eller hybrid. Tog og elbiler på ren norsk strøm er imidlertid bedre enn bussen, men ikke mye. Ingen slår personbilen med sine «dør til dør»-egenskaper eller ved transport til hytta på fjellet i kulde og snø.
I EU går elbilen mest på kull. Svakheten er definitivt batteriene, ladetid og rekkevidde spesielt i kulde. Som en speditør uttalte; Et el-vogntog vil være ubrukelig i Norge da det ikke håndterer timevis i minus 20 grader over fjellet med krav til kraftig defroster. Skal strøm til elektriske kjøretøy fungere må batterikapasitet/energi og ladetid/batteribytte forbedres betraktelig. Hvis hydrogen kan fremstilles billig og «rent» kan fuel-celler eller H-generatorer benyttes. Dette planlegges for 15 – 20 seters fly med krav til 1.000 kilometer rekkevidde. Overraskende nok kommer fly, Airbus 320, bedre ut enn 300 km/t EU-lyntog. Fordelen med fly er null krav til veier og ikke minst reduseres distansen fra A til B.
Ut fra dagens teknologi tror jeg vi vil se begge deler; Små elbiler i tettsteder og nye generasjoner biofuel fossile/hybrid person-, vare- og lastebiler i urbane strøk. Skipstrafikken er mest effektiv av alt. En supertanker kan frakte ett tonn hundre kilometer på 0,5 kg gass/olje. Landstrøm og biodiesel vil også kunne optimere driften, men de nye Hurtigrutene med hybriddrift ser jeg på som et «PR-jippo» når de kun kan gå 1-1,5 time med el/batteridrift. Mens vi venter på nullutslippsløsninger kan vi redusere utslipp enormt ved å optimere logistikk og forflytte oss mindre. «Alien Technology»-nullutslipp-energi og framdriftsløsninger fra Hydrogen/deuterium partikkel-generatorer kommer, men oljebasert ren karbon-drift kan være neste steg.
Det merkelige er at aktiviteten for å løse våre energiproblemer går på sparebluss. Når vi er i en krisesituasjon med 10000.000.000 000 i banken er det rart at vi ikke tør å røre kontoen. Hva er problemet med å sette av 1.000 milliarder til forskning når vi risikerer å tape dette ved et børsfall eller ved å dø av forurensning med fet bankkonto?
Fikk du med deg denne? – Elbiler tar ikke oftere fyr enn bensin- og dieselbiler. Snarere tvert imot.