«Nakba - over 70 år etterpå»

Egentlig burde jeg ha gitt opp. Det kjennes som en evig motbakke å argumentere for palestinernes grunnleggende rettigheter, men det er noe med den forferdelige urettferdigheten i Palestina-Israel-konflikten som gjør at vi aldri kan overlate palestinernes framtid til brutale høyresionister i Knesset, skriver Jan Christian Häckert.

Jan Christian Häckert
humanist

For 15 år siden skrev jeg i en kronikk at Israel aldri har tenkt til å gi tilbake en centimeter av Vestbredden til folket som har bodd der i mange hundre år og som har fått et sparsomt utkomme av det karrige landskapet. Dessverre er jeg i ferd med å få rett. Derfor vil jeg peke på 5 forhold som alle peker mot annektering av okkuperte områder.

Annekteringen av okkupert land er allerede kommet langt ved hjelp av bosetterpolitikken i Øst-Jerusalem og på Vestbredden. Langt over en halv million innvandrende jøder har bygd bosettinger hvor de lokale palestinerne er fordrevet. Resten av verden kaller dette apartheid, en middelaldersk ordning som enkelte politikere og organisasjoner i Norge støtter fullt ut. FNs sikkerhetsråd, Den internasjonale domstolen, Den europeiske union, Amnesty International og Human Rights Watch mfl. har fordømt dette og stemplet det som ulovlig etter Folkeretten. I tillegg har Israel innført en lov som nekter flyktninger fra området å vende tilbake, - nok et brudd på Folkeretten.

Israel har siden 1949 brukt Jerusalem som sin hovedstad og proklamerte dette i 1980. Dette har vært meget omstridt, blant annet fordi byen juridisk skal være delt mellom palestinerne og staten Israel. I desember anerkjente president Trump Jerusalem som hovedstad og USA har siden flyttet sin ambassade dit, på tross av store internasjonale protester og advarsler. Tanken er at Jerusalem skal ligge midt i Stor-Israel.

Hebron var en by befolket med bare palestinere under seksdagerskrigen i 1967. I 1968 leide en amerikansk jøde alle 40 rom på et hotell midt i byen og nektet senere å forlate stedet. Den dag i dag bor det 500 ekstreme israelske nybyggere i hjertet av Hebron. De er beskyttet av 2000 IDF-soldater. I 1994 kom en USA-født jødisk lege og stod i spissen for et moskeangrep i Hebron. Midt under fredagsbønnen under Ramadan angrep de moskeen ved å stenge alle utganger og drepe 29 mennesker i bønn. Da ble TIPH opprettet. TIPH (Temporary International Presence in the City of Hebron) er en gruppe observatører fra Italia, Sveits, Sverige, Tyrkia og Norge som skal overvåke situasjonen mellom den palestinske lokalbefolkningen og de ca.500 ulovlige, jødiske bosettere. Avtalen med TIPH er blitt fornyet hvert halvår siden den gang, men i år ville ikke Israel fornye avtalen med det resultatet at TIPH må forlate Hebron. Deres hovedoppgave har vært å observere hendelser mellom jøder og palestinere. I fjor kom de med en rapport om 40 000 hendelser som fortalte om grove overgrep mot den palestinske sivilbefolkningen utført både av nybyggere og israelske soldater. I dag, uten TIPH, har volden og overgrepene mot palestinerne eskalert (www.kirken.no). Statsminister Netanyahu vil ikke ha TIPH i Hebron lenger, slik at den etniske rensingen kan fortsette.

I fjor sommer kom nok en ny lov i disfavør av palestinerne; «Israel er en stat først og fremst for jøder», som gir jødene overherredømme over resten av landets befolkning.

– Mange i Israel er også bekymret for landets omdømme. Loven kan bli oppfattet som en diskriminering mot den ikke-jødiske befolkningen, som utgjør 20 prosent av innbyggerne, sier professor ved Senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo, Nils Butenschøn.

LES OGSÅ: Arrangerer protestfestival i gamlebyen

Under Israels valg i april uttalte statsministeren at Israel vil annektere hele eller deler av Vestbredden. Vesten reagerte med forferdelse da Russland annekterte Krim etter en folkeavstemming (mars 2014 – over 90 % stemmer for å bli russisk), men de fleste beveger ikke på et øyelokk når en apartheidstat proklamerer at de vil annektere hjemmet til 3 millioner palestinere – uten å spørre dem først.

Alle disse fem eksemplene viser hvordan sionistene i Israel bruker tiden til hjelp til sin endelige løsning; et samlet Israel under jødisk overherredømme. Og da dukker et annet betimelig spørsmål opp; hvorfor klarer ikke palestinerne å organisere seg bedre? «Selvstyremyndighetene» på Vestbredden og Hamas på Gaza-stripa drar veldig ofte i hver sin ende av tauet og det er i seg selv en gavepakke for sionistene.

Samtidig rapporterer medier over nesten hele verden om en økning i antisemittisme, altså mer motstand mot jøder. Ser man samlet på dette, vil det rett og slett si at uskyldige jøder verden over får lide for sionistenes overgrep på hjemmefronten. Sionistene burde skamme seg.

PS! USA har stoppet all nødhjelp til Vestbredden og Gaza, en nødhjelp som palestinerne er avhengig av på grunn av Israels undertrykkelse. Det går mot sultkatastrofe i Gaza (BBC februar 2019).

Israels politikk får store deler av verden til å vende seg mot dem, advarer tidligere statsminister Kåre Willoch, – Israel fører en kurs mot katastrofe også for seg selv (Dagsavisen mai 2018).

Den virkelige Nakba har ennå ikke kommet for palestinerne.

 

FAKTA:

AL-Nakba – arabisk for katastrofen, den etniske fordrivelsen og rensningen som fant sted i Palestina i 1948 hvor 800 000 palestiner ble drept, massakrert eller jaget på flukt for å gi plass til den israelske staten som ble proklamert 14.mai 1948. Det hele var planlagt og gjennomført av den jødiske sionistbevegelsen.