«Nabovarsel: Du trengs»

Mest vold mot kvinner skjer bak lukkede dører i eget hjem.

Marie Lindèn
Virksomhetsleder, Krise- og incestsenteret i Fredrikstad 

 

Tiden vi har vært inne i siden mars defineres som en krise. En krise som har ført til umiddelbare tiltak som har endret vår hverdag og bevegelsesfrihet. Koronapandemien vil ha langsiktige konsekvenser også for vold i nære relasjoner. 25. november er FNs internasjonale dag for avskaffelse av vold mot kvinner. Mange kvinner skal i koronaens tid tilbringe mer tid på den mest utrygge plassen som finnes. Kontakt med andre skal også minimeres av hensyn til smittevern. Mest vold mot kvinner skjer bak lukkede dører i eget hjem. I disse hjemmene bor også barna, hvor trusler og vold er en del av hverdagen og hvor redsel og frykt er de mest framtredende følelsene.

Internasjonalt viser forskning til at vold i familien øker ved økonomiske kriser, i tillegg øker antall partnerdrap. I den situasjonen som Norge og verden er i dag er det mye som tyder på at det er økt risiko for å utsettes for vold i nære relasjoner. I Gro Harlem Brundtland sin nyttårstale i 1996 etterlyste hun «nabokjerringene». Kjerringene som brydde seg om stort og smått, og som sa ifra når de mente noe var galt eller urettferdig. «Det er ikke så farlig å engasjere seg i andre som folk tror. Trygge nærmiljøer er helt avhengige av nabokjerringene,» sa Brundtland." Det er 24 år siden Brundtland uttalte seg om det felles ansvaret og ikke minst omsorgen. «Nabokjerringene» har aldri vært viktigere.

RVTS Øst sammen med NKTVS har under 2020 kartlagt hvordan covid-19-pandemien har påvirket krisesentrene. Rapporten viser at krisesentre har hatt færre henvendelser og at det har vært vanskeligere for utsatte å søke hjelp. En tredjedel av krisesentrene rapporterer at smittevern og kontrolltiltak blir brukt av voldsutøveren, som en del av volden de utsetter sin partnere for.

Meninger: «Stopp voldtektene, samtykkelov nå»

I en rapport fra NKTVS (Helene Flood Aakvaag og Ida Frugård Strøm (red.): Vold i oppveksten: Varige spor?  Rapport nr.1 2019, NKVTS) viser det at barn som opplever vold (direkte eller indirekte) har større sannsynlighet å bli utsatt for vold som voksen. Voldsutsatte barn får lettere vanskeligheter med sosiale relasjoner, og de får mindre sosial støtte. Barna trekker seg tilbake og prøver å skjule det de opplever, de skammer seg. I tillegg er det en fjerdedel av voldsutsatte unge som skader seg selve eller prøver å ta sitt liv.

Vi er i en tid der distanse og avstand er å vise omsorg. Alle er mer hjemme og i eget nærmiljø. Vi ser naboene rundt oss oftere, og får mer innsikt i hva som foregår i nabohuset. Er du bekymret eller i tvil om forholdene til familien i huset tvers over veien? Ring dem og spør hvordan de har det. Vis at du bryr deg. Det handler om å bry seg om og ikke bry seg med.

Rundt 1.800 personer får et beskyttet botilbud på krisesenter hvert år, 15 prosent av dem har fått hjelp av venner og bekjente, eller «nabokjerringa». Uansett om du er kjerringa i huset ved siden av, læreren på skolen eller fotballtreneren.

Kvinner og barn som lever med vold trenger deg. De trenger at du ser dem. De trenger at du viser at det er håp. Vis at du er der for dem. Når store deler av samfunnet stenger ned trenger vi hverandre mer enn noensinne. Du kan være den avgjørende personen som bryr seg, om barnet og om den voksne. Både barn og voksne som lever med vold i nære relasjoner får ofte omfattende senskader. Gjennom å ha noen støttespillere eller noen som bryr seg kan senskader minimeres. Du kan være den som avgjør. Vær «nabokjerringa» i avstandens tid!

Les også: Villa Lykkeberg lyser oransje i kampen mot familievold (+)