«Mer om korona – og åpning av samfunnet»

Jan Christian Häckert
Fredrikstad

Jeg registrerer at jeg får mye motbør etter mitt leserbrev tidligere i uka. I ettertid ser jeg at jeg skulle formulert meg annerledes, først og fremst fordi jeg ser det som innlysende at myndighetene innfører smitteverntiltak ved et hissig virusutbrudd. Mange har lest det mellom linjene, mens andre har lest innlegget med sine egne briller. Derfor skal jeg formulere meg klarere nå. Jeg har ikke skiftet mening, men beklager at jeg formulerte meg uklart.

Mitt hovedpoeng er at det er to forhold som påvirker oss ved fare utenfra. Det er myndighetenes håndtering og medias dekning. I disse dager mener jeg at myndighetene ikke har tenkt seg godt nok om når de har satt i gang tiltak mot dette viruset. I tillegg har media brukt voldsomt med tid og ressurser på å dekke situasjon nærmest minutt for minutt og brukt begrepet «krise» utallige ganger. Begge forholdene skaper en form for panikk blant innbyggerne, som igjen fører mange uønska effekter med seg.

Leserbrev: «Få samfunnet i gang igjen – snarest»

Dette fører til at befolkningen ikke investerer, kjøper ikke dyre kapitalvarer og holder seg mye inne. Dette igjen fører til langt mindre aktivitet i samfunnet hvilket medfører langt lavere økonomisk omsetning. Plutselig har vi over 300.000 arbeidsledige mennesker her i landet og tallet stiger. Regjeringa får massiv støtte i Stortinget for økonomiske støtteordninger både til bedrifter og enkeltpersoner, men hvor lenge varer det? Og hvor mange mister jobben/levebrødet/bedriften sin permanent? De fleste som har kritisert meg og mitt debattinnlegg, har sin faste lønn eller trygd og trenger ikke å frykte framtida. Jeg har fra flere hørt at de synes det er deilig å senke skuldrene og rusle hjemme. Ja da, man tåler veldig lett den urett som ikke treffer en sjøl. Derimot går utallige menneskeskjebner en ulykkelig tid i møte. Økonomi er ofte årsaken til katastrofer i hjemmet.

Helt klart; de generelle smitteverntiltakene og -rådene er forskningsbaserte og fornuftige. Det er viktig å verne om helseansatte, begrense besøk på syke/eldrehjem, la være å klemme/håndhilse, ikke hoste i øst og vest og ha god håndhygiene. MEN; det er mange tiltak som ikke har dokumentert effekt. La meg ramse opp; hytteforbudet er hinsides. Hva skulle tilsi at noen som er på hytta si og ellers følger myndighetenes generelle smittevernråd, skal utgjøre en større smittefare enn om de samme menneskene er i byen og ikke følger rådene? Fotball på løkka er forbudt; idrettsledere og kommunetopper i Oslo er i harnisk for at noen sparker fotball på løkka eller trener i det offentlige rom. Finnes det forskning på at dette smitter hvis man følger de generelle smittevernrådene? Her om dagen kom politiet og jaget en pappa, hans datter og to venninner som sparket fotball. Folk blir oppfordret til å anmelde naboen; en familie fikk politibesøk fordi to guttunger hadde solgt VG på døra deres. Naboene ringte like godt politiet. En annen merkelig regel; det er ikke lov til å dra på sjøen i påska. Folk skal ikke få lov til å overnatte i båten på Hvaler(!?). Aj, aj, aj, sier jeg. Smitter du mange når du sammen med samboeren sitter ute i båten ved Flatskjæra?

Det er lurt at vi har strenge regler for ankomst i Norge, det er dumt å ta inn folk fra Bergamo nå. Men hvilken risiko utgjør en liten familie som drar på torpet sitt i grisgrendte strøk i Sverige? Burde ikke myndighetene som i disse dager spiller på tillit, ha tillit til at denne familien følger smitteverntiltakene også på svensk side?  Skulle de strenge innreisereglene fra Sverige ha noen mening, burde man i hvert fall nekte de som jobber på begge sider av grensen og som hver arbeidsdag (ofte i serviceyrker) drar potensielle virus med seg fram og tilbake over grensa.

Leserbrev: «Det er ikke bare vår bransje som er rammet – men vi skal fortsette dugnaden»

Mediene har slått stort opp at noen synes det er forferdelig at folk jogger langs Akerselva. I Indre Østfold har de opprettet «avstandspoliti» som skal ta folk hvis de er for nære hverandre. Det er ikke lov til å samles flere enn 5 innendørs og folk blir oppfordret til å si fra til myndighetene hvis dette skjer i nabolaget. Skjønner dere hva dette fører til? Angiveri, og da tror jeg vi fjerner oss veldig fra det den «dugnadsånden» som de samme personene med sikret økonomi hele tiden viser til. «Sitt rolig i båten», «gjør nå som myndigheten sier da, de vet best», lett å kaste av seg når man ikke akkurat har mistet jobben og har sju unger hjemme som ikke får lov til å gå ut og sparke fotball. Den hjertevarmen man viser til er i ferd med å utvikle seg til en kald skulder-samfunn. Ønsker vi det?

Så litt statistikk. Som dedikert matematikklærer har jeg alltid vært interessert i tall. Og Sverige. Sverige har holdt hodet kaldt, men de blir også påvirket av omverden. Derfor begynner de negative økonomiske ringvirkningene å slå ut også der. Men ikke i samme grad som i Norge. Svenskene har ikke stengt skolene fordi det har voldsomme, samfunnsmessige ringvirkninger. De har ikke stengt restauranter og barer, lar folk samles, synes det er flott at folk tar egenkaranteneansvar på hytta og er generelt mer avslappet. Derfor må det være veldig interessant å se på smittetallene mellom de to landene.

Jeg har fulgt godt med de to siste ukene og notert ned alle tall. Sverige har hatt ca. 42 prosent av smitten (regnet pr. 100.000) som det Norge har og det tallet har holdt seg veldig stabilt i hele perioden. At Sverige har langt mindre smitte enn oss, er ikke nødvendigvis reelt. Det har noe med intensiteten på testingen å gjøre. Nå tester svenskene mer og tallene vil sannsynligvis øke. Ting tyder på at Sverige egentlig har flere smittede enn Norge fordi dødstallene er høyere. Det kan skyldes flere ting, blant annet effektiviteten i helsesektoren, men vi må anta at Norge og Sverige er like gode der. Konklusjonen blir at til tross for at de drastiske tiltakene (de jeg har kritisert ovenfor) ikke har vært satt inn i Sverige, har smitteutviklingen vært helt identisk hos broderfolket. Jeg tolker ikke det annerledes enn at de drastiske tiltakene neppe har noen virkning. Med andre ord; slutt med dem. Men det er vel antagelig for sent nå. Folk er skremt til lydighet og følger fornuftige og ufornuftige tiltak uten å mukke. Det var det jeg ville påpeke i mitt forrige leserbrev og det er ikke måte på hvilke karakteristikker og merkelapper man har klistret på meg for det.

Så er det en annen sak jeg ikke skjønner; når jeg sammenligner koronaen med influensa, får man fnatt og mener at det ikke er en holderbar sammenligning. Argumentene er at det finnes vaksine mot influensa, men likevel har det det siste tiåret dødd ca. 10.000 mennesker i Norge av dette, til tross for vaksine. Betyr ikke disse livene noe?

Meninger: «Helsefagarbeider Lene, renholdsoperatør Mette og bussjåfør Kristian er de virkelige heltene»