«LO og NHO usynlige i korona-debatten»

Arne Børresen

Journalist

Vi ser dem på fjernsynet

hver eneste dag: Helsetoppene Bent Høie, Bjørn Guldvog og Espen Nakstad. Og statsminister Erna Solberg og Oslos byrådsleder Raymond Johansen. De snakker alvorlig til oss om koronasmitten og dens til dels fryktelige konsekvenser, i hvert fall for eldre folk med underliggende sykdommer. Alle de nevnte - og især Nakstad - har fått mye berettiget ros for kommunikasjonsjobben de har gjort - og gjør - i denne vanskelige tida. Så har da Norge også havnet i en positiv særstilling på verdensbasis hva gjelder smittespredningen.

Men hvor er samfunnstoppene som skal snakke på vegne av folk som er i ferd med å miste jobben eller er blitt permittert som følge av Covid-19-pandemien? Altså de ansatte som ikke har trygg jobb i offentlig sektor, og heller ikke garantert lønn på kontoen hver måned uansett hvor mye virus som skulle fyke rundt i lufta? Og hvem taler arbeidsgivernes sak? Hvem slåss for restaurantdriverne i Oslo - som ser lyset i tunnelen men som likevel må avvikle fordi det ikke finnes økonomisk støtte i pandemiens siste etappe?

Biskop Atle Sommerfelt: «Vi må alle trekke oss inn i våre egne huler. Der kan det være ensomt»

Og hvor er talspersonene for de 2000 arbeidsledige rett på andre siden av grensa som nordmenn har nytt godt av siden Svinesund-brua kom i 1946? Er det adjø solidaritet som gjelder? Kort sagt: Hvor er LO- og NHO-toppene blitt av i denne krisen? Det har lenge ant meg at det er kun de spesielt interesserte som vet hvem LO-lederen og NHO-lederen er i 2020. Vi husker LO-lederne Yngve Hågensen, Gerd-Liv Valla, Tor Aspengren og motstykkene Pål Kraby og Finn Bergesen jr. men de siste 10-15 åra er alt svart. For journalister og redaktører er det mest grunnleggende i faget å snakke med folk. Vanlige folk. Derfor har jeg stilt disse spørsmålene til 130 personer på min vei denne høsten: «Vet du hvem som er leder i LO i Norge?» og «kjenner du navnet på NHO-lederen?»

Min mistanke var berettiget. Den uhøytidelige ikke-kvalifiserte undersøkelsen (som burde hatt minst 500 respondenter - ja) viser likevel at bare totalt ni av de spurte kunne oppgi navnet Hans Christian Gabrielsen (LO), mens fem funderte seg fram til Ole Erik Almlid (NHO) mens også to kjente til navnene på begge lederne. Du trenger ikke være verken høyskoleutdannet eller besitte et professorat for å forstå at de som har ansvaret for å eksponere norsk arbeidsliv er nærmest usynlige i korona-debatten. Jo - vi registrerer LO og NHO-sjefenes krav tid om annen om forlenget permitteringsordning og lavere moms.

Men like fullt har vi til gode å se at LO (og NHO for den saks skyld) tar til faner og flagg og ber Erna Solberg & Co om å hoste opp noen få av de 10.000 milliardene A/S Norge har på bok. Det MÅ kunne gå an å komme de kriserammede til unnsetning med noe mer enn en halv moms og en forlenget permittering når titusenvis av arbeidsplasser er i spill nå som vi alle vet at pandemien går inn i en avsluttende fase. Men det sømmer seg kanskje ikke en LO-leder i vår tid å være politisk ukorrekt? Kanskje er båndene til Ap og Støre så sterke at aksjoner og demonstrasjonstog med faner og fakler i gatene kan bli oppfattet som utidig av LO? For svært mange av de 950.000 LO-medlemmene og de 27.000 bedriftseier-medlemmene i NHO må det uansett være et tankekors å se Hans Christan Gabrielsen og Ole Erik Almlid drukne i korona-ordskiftet som nærmest helt og holdent foregår på det offentliges premisser.

Har man ikke profilerte ledere som står på krava for slike organisasjoner, ja, så blir resultatene deretter. «I samfunnet handler det om at vi alle spiller hver vår rolle og har respekt for hverandre. Sånn bygger vi et godt demokrati» var en læresetning daværende Demokraten-redaktør Helge Solheim påminnet oss om for 20 år siden. Det kan være kloke ord på veien også for en LO- og en NHO-leder anno 2020. Dypest sett handler jo de to organisasjonenes - og i særdeleshet LOs oppdrag om å ivareta både velferdsstaten og demokratiet.

Ikke siden jappe-tida på 1980-tallet har arbeidsledigheten vært høyere i Norge. Tirsdag 8. desember var det registrert 195 000 helt ledige, delvis ledige og arbeidssøkere på tiltak hos NAV, viser etatens egne tall. Samtidig legges små og mellomstore bedrifter ned i ekspressfart. For er det ingen buffere å tære på, ingen mulighet for bankhjelp - eller at kompensasjonsordningen, som har både hinsidige egenandeler og ubegripelige minstebeløp for utbetaling, ikke kommer i tide - ja så er det over og ut både for arbeidsgiveren og hans ansatte.

LO og NHO har med andre ord et stort ansvar for å vise nødvendig handlekraft.

Les også: «Regningen fra Frevar til innbyggerne»