«Likestilling – en del av vår frihetskamp»

For oss i arbeiderbevegelsen er det en selvfølge å kjempe for økt likestilling. Det var, og er, en del av vår frihetskamp.

Hanne Tollerud
Leder av kvinnenettverket i Østfold Ap

 

Det sosialdemokratiske prosjektet handler om det, at når fellesskapet tar ansvar, så skaper vi mer frihet til flere. Ingen skulle stå med lua i handa. Folk skulle ha frihet til å leve det livet de ville. At alle skal ha de samme mulighetene. Helt uavhengig av bakgrunn. Uavhengig av hvilken familie du er født inn i. Og uavhengig av kjønn.

Klassekamp og likestillingskamp har derfor alltid vært to sider av samme sak for oss. For så lenge noen må stå med lua i handa i det norske samfunnet, så lenge noen faller utenfor felleskapet, så lenge noen mangler muligheter fordi de er født som mann, kvinne eller transperson, ja, så er vi ikke i mål.

Kjernen i det sosialdemokratiske prosjektet er å forstå at utfordringene aldri blir borte, de endrer bare karakter. Det er derfor vi trenger sosialdemokratiet og arbeiderbevegelsen. Og kjemper vi ikke kontinuerlig, ja, så rives rettigheter ned, utviklingen går i feil retning.

Selv om politikere liker å smykke seg med at Norge fortsatt troner høyt på statistikken internasjonalt, vet vi at vi har utfordringer her hjemme som roper etter våre løsninger. Menn opplever å ikke få ta ut pappapermen de ønsker å ta ut. Fordi noen forventer at far skal forsørge og mor skal ta seg av omsorgen. Hjemme.

Jenter opplever å miste jobben, eller ikke bli innkalt til intervju, når de er gravide. Innvandrerjenter og -gutter opplever å ikke få delta på fellesskapsarenaer sammen med andre fordi noen mener at det ikke sømmer seg. De blir utsatt for negativ sosial kontroll.

Les også: – Det er ikke sånn at kamper vunnet er evigvarende seire

40 prosent av alle damer jobber deltid. Og blir pensjonstapere. Menn går for sjeldent til legen. Gutter velger mannsyrker og jenter kvinneyrker. Jenter kvier seg for å delta i samfunnsdebatten på nett fordi de er redd for å bli utsatt for netthets. 8 av 10 ordførere er menn. Ingen av de største børsnoterte selskapene ledes av en dame. Tusenvis av kvinner lever i skjul, pga. vold i nære relasjoner.

#Metoo viste oss bare toppen av isfjellet hva seksuell trakassering angår, kvinner i renhold, hotell og restaurant, de trakasseres på jobb hver eneste dag. Transpersoner møter hets og fordommer som aldri før. Fødetilbud legges ned i distriktene, og barselstilbudet bygges ned.

Det er bare noen eksempler på hvordan folk opplever ufrihet i livene sine, fordi de er kvinner. Eller fordi de er menn. Eller fordi de ikke definerer seg som noe kjønn.

Fikk du med denne? Annie fra Gressvik fyller 101 år på kvinnedagen

De er alle noen av eksemplene på likestillingsutfordringene i Norge i 2020. Disse utfordringene trenger politiske løsninger. Og der skiller vi og høyresiden lag.

Der vi alltid har ment at likestilling ikke er noe du skal måtte skaffe deg sjøl, i forhandlinger med mor over kjøkkenbordet, eller med sjefen i lønnsforhandlinger, men tvert imot noe fellesskapet skal stille opp og gi deg, gjennom å bygge trygge rammer rundt livene til folk, rammer som gir like muligheter – så folk kan føle trygghet til å velge fritt – der mener høyresiden at likestilling er et privat ansvar, at politikken ikke trenger å stille opp, at lovene skal begrenses. De tar feil.

De tok feil da de var imot kvinnelig stemmerett.

De tok feil da de var imot likestillingsloven.

De tok feil da de var imot foreldrepermisjon og pappakvote.

De tok feil da de var imot tiltak mot ufrivillig deltid.

Vi har en regjering som har fratatt kvinner retten til å bestemme over egen kropp. Ja, Erna sviktet norske kvinner for egen makt, da hun i fjor reverserte abortloven for å få KrF inn i regjering! Og med det har Høyreregjeringa satt Norge på den skammelige lista over land som nå går til angrep på kvinners rett til å bestemme over egen kropp.

Norge skulle og burde vært et fyrtårn for likestilling og selvbestemmelse! Norge er nå for første gang i historie et land som går nedover på statistikken over likestilte land. Der vi i all vår tid har gått fremover, og blitt mer og mer likestilt, går vi nå tilbake.

Seks år med høyreregjering gir resultater vi ikke kan godta! Det spiller en rolle hvem som sitter ved roret. Vi nekter å gå baklengs inn i framtida og vår garanti er at vi skal føre en offensiv likestillingspolitikk.

For dette finner vi oss i. Ikke her hjemme i Norge og ikke ute i verden.

Meninger: 
«Har likestillingens utvikling punktert i Norge?»
«Det hjelper ikke å ha en privat sektor som går godt, når offentlig sektor tømmes»