Tove Gundersen
Generalsekretær i Rådet for psykisk helse
Cathrine Th. Paulsen
Redaktør i magasinet Psykisk helse
Det er dyrt både for den enkelte og for samfunnet at kompetente, oppegående mennesker går uten arbeid. Risikoen for psykiske lidelser øker når man er uten jobb. Vi vet at for mange, særlig menn, øker sannsynligheten for bruk av medisin mot depresjon og sykehusinnleggelse på grunn av psykiske lidelser og selvpåført skade. Mange sitter igjen med et tomrom i livet, brutalt endrede hverdager og en stor opplevelse av tap. Enkelte kan bli helt ute av stand til å jobbe.
I den nye utgaven av magasinet Psykisk helse forteller 54-årige Terje om en lang og tung tid som arbeidsledig, hvor han følte seg deprimert, mindreverdig og tråkket på. Dette er ingen uvanlig reaksjon. Jobben gir ikke bare en bedre økonomi, den gir også mening, tilhørighet, deltakelse, identitet, mestring og trygghet. En jobb er altså langt mer enn en inntektskilde.
Denne våren har vist med eksepsjonell tydelighet hvor avhengige vi er av hverandres arbeid og av alles innsats. Et fungerende arbeidsliv er et felles prosjekt. Når vi etter hvert skal samle sammen bitene av korona-stengte arbeidsplasser, nedleggelser og permisjoner, blir det viktigere enn noen gang å sørge for at færrest mulig faller ut. Inkluderingen i arbeidslivet får en helt annen størrelsesorden og bredde enn de fleste nålevende nordmenn har erfaring med. Og hvis vi skal lykkes i gjenoppbyggingen av et fungerende arbeidsliv må vi ha flere tanker i hodet på en gang. Arbeidsledighet gir sårbarhet for alle. Særlig for de som var sårbare fra før.
Meninger: «Husk at dette er forbigående. Det vil bli bedre»
Det er dårlig økonomi på alle plan å ikke ta i bruk de ressursene som fins. Å la enkelte gå ledige fordi de er over en viss alder, har en viss sykdom eller en bestemt sårbarhet er uklokt. Og siden vi vet at å miste jobben kan produsere og forsterke nettopp sykdom og sårbarhet, er det hensiktsmessig å begynne her, i det tomrommet som arbeidsledigheten er. Terje fikk ny jobb etter altfor lang tid og 250 jobbsøknader. Han har følgende råd til Nav: Sørg for et møte på kontoret hvor man får noen å snakke med. Du føler deg som et nummer i rekken, at du ikke blir stolt på.
Meninger: «Vi trenger samhold og fellesskap for å løse krisa»
Mistro og nedvurdering er ikke et godt utgangspunkt for å starte gjenoppbygging av arbeidslivet. Vi har altfor ofte sett bedrifter si opp medarbeidere med lang fartstid, for så å ansette nye og yngre til lavere lønn og dårligere vilkår like etterpå. Risikerer vi det som en av våre koronaeffekter? Risikerer vi at arbeidsgivere skummer fløten av 450 000 jobbsøkere i en forfeilet tro på at personer med uttalte utfordringer ikke presterer tilstrekkelig? Vi trenger en ekstra anstrengelse for å unngå det. Engasjerte og viktige medarbeidere finnes i alle varianter. Arbeidslivet må omfatte alle typer mennesker, og samfunnet må være svært oppmerksomt på sårbarheten ved å stå utenfor.
Fikk du med deg denne? – Da Henrik løp rett opp i armene mine første gang vi møttes, var jeg solgt (+)