I Stavanger er politiske møter politibevoktet i frykt for hva bompengeopprørerne kan finne på. I Oslo er det kjør-sakte-aksjoner på ringveiene rundt byen og i Fredrikstad planlegges demonstrasjonstog. Temperaturen i sosiale medier og på debattsider er høy. Folk er enige om at nok er nok. Men hva mener vi egentlig når det kommer til stykket?Hovedargumentene mot bomringen er at det er en usosial skatt. En skatt som ikke tar hensyn til om man er fattig eller rik. I tillegg kritiseres den for å ramme skjevt ved at noen belastes hardere enn andre selv om de ikke belaster veinettet mer enn andre. Det argumenteres også med at innbyggerne allerede betaler veiavgift og skatt og at kostnaden for byggingen av bypakken er for høy i forhold til hva innbyggerne får igjen.
Noe av kritikken er udiskutabel, som at bompengeinnkreving er en usosial betalingsordning ved at den ikke tar hensyn til f.eks. inntekt. Andre aspekter ved ordningen, som om tiltakene vi får igjen for bompengene er gode nok, kan diskuteres og har langt på vei blitt en debatt preget av synsing, hva slags by man ønsker seg med mer, men faktum er at bypakkene inneholder enorme investeringer i veianlegg.
Gjennomgående i opprøret mot bompengene er imidlertid at kritikken blir rettet mot lokale myndigheter, dvs. kommunene. Grunnen til dette kan være samferdselsministerens gjentagende budskap om at det er lokalpolitikerne som har vedtatt bompengeproposisjonene for sine kommuner. Og det er sant, lokalpolitikerne har fattet bompengevedtak. Så er det faktisk sånn at både samferdselsministeren og Stortinget må godkjenne disse vedtakene før en eneste krone kan kreves inn. Det er også slik at samferdselsministeren krever lokale vedtak for at vi skal kunne få belønningsmidler fra staten.
I Nedre Glomma ligger det en lang forhistorie, men lokale vedtak ble fattet i 2013. Tidligere samferdselsminister Solvik-Olsen (FrP) foreslo bompengeproposisjon for Bypakke Nedre Glomma i 2015 for Stortinget. Et enstemmig Storting sluttet seg til forslaget. Helt uten ansvar er altså ikke samferdselsministeren selv. Men det er egentlig ikke poenget her. De siste årene er det fattet over 20 nye bompengevedtak landet over, fra Hammerfest i nord til Nedre Glomma i sør. Man skulle nesten tro bompenger var å betrakte som valgflesk i valgkampen. Sannheten er imidlertid den stikk motsatte, økte skatter og avgifter er fortsatt ingen valgvinner. Demonstrasjonstogene taler for seg selv. Så hvorfor vil lokalpolitikerne seg så vondt at de vedtar bompengefinansiering?
Fredrikstad er en av byene med sterkest befolkningsvekst i landet. Trafikken på flere av veiene våre (riks- og fylkesveier) har for lengst overgått hva som er anbefalt for veistandarden. Hvordan skal vi håndtere trafikkutfordringene som etter hvert oppstår på et håpløst underdimensjonert fylkes- og riksveinett? Hva vil resultatet være av et næringsliv stående i stampe? Ambulanse, politi og brannvesen som ikke når fram i tide? Bymiljøer og lokalsamfunn preget av trafikkork og overløpstrafikk? I Fredrikstad har vi helt tverrpolitisk ment at vi ikke kan sitte stille å se på konsekvensene. Derfor har vi jobbet i mange år for å få staten til å bidra, men vi har også observert at de byene som har fått det til har måttet ta i bruk en eller annen form for brukerbetaling.
Når folk skal ta stilling til om bompengevedtak fattet av sitt lokale bystyre er et godt eller dårlig vedtak, holder det ikke bare å vurdere bomavgift som innkrevingsordning isolert sett. Man må samtidig ta stilling til hva som er alternativet. Som situasjonen er i dag er alternativet forfall. Politikerne i hovedstaden kan gjenta at bompenger er lokale vedtak til de blir blå i ansiktet. Realiteten er at de ikke har gitt oss noe alternativ, ikke dersom vi ønsker å løse transportutfordringene. Så lenge det finnes kommuner som er villige til å finansiere infrastrukturprosjekter gjennom bompenger vil disse prioriteres. Sier vi nei til bompenger kan vi i dag se langt etter i det hele tatt å bli nevnt i Nasjonal Transportplan (Regjeringens plan for infrastrukturprosjekter neste 12 år).
Konkurransen mellom byene på Østlandet er allerede tøff. Skal vi framstå som attraktive for næringslivet er effektiv infrastruktur en forutsetning. Det er derfor Bystyret i Fredrikstad så sent som i juni i fjor enstemmig bekreftet nye takster for bomringen som trolig kommer neste år. Dersom noen sitter på løsningen for hvordan vi løser våre eksisterende og nært forestående trafikkutfordringer lokalt, hvor vi ivaretar en sunn by- og næringsutvikling, med spillereglene som er lagt til grunn fra statens side, uten hjelp av bompenger, mottas svaret med takk. (Etter 25 år i lokalpolitikken har ikke jeg klart å se den for meg.) Befolkning og folkevalgte i Nedre Glomma bør kreve at staten tar betydelig større ansvar slik at vi får redusert belastningen for oss som bor her. Akkurat nå har staten foreslått null kroner, ja du leser riktig, null kroner til riksveiene som Bypakka omfatter. Det holder ikke.
Vi kan be staten se på om de bygger for dyre veier. Det bestemmer nemlig heller ikke vi her lokalt. Kanskje kan det spares inn penger som også gjør at belastningen blir mindre for brukerne. Jeg har ingen problemer med å skjønne at folk ikke vil ha bompenger. Det er heller ikke vanskelig å forstå at ordningen vil slå tungt inn i familiers økonomi. Ei heller er det vanskelig å forstå at det rammer ulikt grunnet bosted og økonomi. Min og alle de andre lokalpolitikerens problem er mangel på virkemidler til å gjøre noe med det, bortsett fra å stoppe all utvikling.
Jon-Ivar Nygård
Ordfører i Fredrikstad