De aller største fotballhjertene finnes i breddefotballklubbene. Blant de som i hverdagen legger ned adskillige timer i egen lokal klubb og som på søndag står på stadion med et inderlig håp om at FFK skal vinne. Når FFK nå vil trampe inn i de lokale klubbene, inn i treningsgruppene som ofte har bestått siden guttene var 5 – 6 år gamle, så protesteres det fordi de ser hvor ødeleggende dette kan være for mange av deltakerne. Men så resigneres det nå, fordi de aller fleste ønsker alt godt for FFK.
FFK har drevet et bevisst talentutviklingsarbeid de siste 15 årene og mislyktes. I en by hvor mer enn 200 gutter i hvert årskull har drevet med fotball og hvor mange av dem har hatt brennende hjerter og store drømmer for fotballkarrieren, er det bare to – 2 – spillere som har nådd et høyt nivå: Tarik Elyounoussi og Simen Rafn. Årsakene er sikkert sammensatt, men sett fra yttersiden er det enkelt å peke på det viktigste; manglende ressurser og stor pappainvolvering.
Nå ønsker FFK mer av det samme. Med et håp om at det engang i framtida skal dukke opp spillere som kan føre FFK til nye høyder. Nå er det 12 – 13 åringene som skal under lupen. Det er 400 – 500 spillere å velge mellom og skal vi gjette at 60 – 70 av dem skraper i startblokkene og venter på innkalling. For ikke å snakke om pappaene som nå nytter både kjente og ukjente kontakter for å komme i posisjon.
Utvikling av unge utøvere mot sitt optimale nivå er et komplekst samspill mellom fysiske, psykiske og sosiale faktorer. Mitt første spørsmål til FFK er egentlig hvem som har en gudegitt gave til å peke på 12 – 13 åringer og si hvem som vil lykkes? Hvem er de som våger å gå inn i livene til barn i puberteten, barn i den perioden av livet vi virkelig søker bekreftelse, for så å utfordre drømmene deres, gi dem næring eller brått avkrefte dem. På hvilket grunnlag skal det skje og hvorfor? I følge FFK er det for å holde følge med toppfotball utviklingen i andre klubber. Men vi skal altså ikke lenger enn til Sarpsborg 08 for å finne toppklubben som absolutt ikke vil etablere 14-årslag, men ønsker at de skal være i sitt eget miljø.
FFKs handling i denne saken er arrogant og nedlatende. Arrogant fordi de feier all motstand til side og går rett inn i breddefotballklubbenes hage og høster fruktene av deres arbeid uten å gi noe tilbake. Nedlatende fordi de mener seg å ha så mye bedre forutsetninger enn de som nedlegger et arbeid med stor kunnskap og engasjement i sine klubber.
Min anbefaling til FFK er å legge styrevedtaket dødt, innkalle de andre fotballklubbene og spørre: Hvordan kan vi sammen gi unge spillere i Fredrikstad et best mulig grunnlag for å bli gode.