Fylkesmannen opphevet 9. mai kommunestyrets vedtak om bygging av ny storskole på Rød og nedleggelse av Åttekanten og Floren skole. Vedtaket begrunnes med mangelfull utredning og en naturlig forventning var da at man, med dette sterke signalet fra Fylkesmannen, ville sette en fot i bakken og se på prosjektet på nytt. Kommuneadministrasjonen ser imidlertid ut til å tolke vedtaket slik at det egentlig ikke er noe galt i skolesaken, med unntak av at det mangler en høring. Dermed arrangerer de en hastehøring i skolens sommerferie, en høring de åpenbart ser på som en formalitet, noe som bare må gjøres unna raskest mulig mens prosjektet fortsetter som før. Det meste av kommuneadministrasjonens kommunikasjon og praksis tyder på det, jf. formuleringer i høringsgrunnlaget som “...vil pågå parallelt med skolebyggingen når denne fortsetter ”.
Høringsperiode i skolen sommerferie
Kommunen sendte ut høringen 5. juni, med høringsfrist 17. august. I tillegg til at dette var 16 dager før høringen ble vedtatt i kommunestyret, og at rådmannen da altså iverksetter en sak før den er politisk behandlet, er det lettere absurd å skulle gjennomføre en høring i en skolesak i skolens sommerferie. FAUer, elevråd og andre høringsinstanser har ingen aktivitet i denne perioden, og det har åpenbart vært praktisk vanskelig å gi grundige og representative høringsinnspill. Det er vanskelig å se på dette som noe annet enn et uttrykk for at kommuneadministrasjon og skoleledelse er desperate etter å tvinge skoleprosjektet videre så fort som mulig, for å rekke å gjøre prosjektet irreversibelt før inneværende valgperiode er over. Stikk i strid med det som må være essensen i Fylkesmannens innvending; at saken må utredes grundigere og at folk skal bli hørt og tatt på alvorÅ utarbeide et grundig høringsinnspill der nødvendige alternative vurderinger og perspektiver trekkes frem og dokumenteres ville, i tillegg til å være svært tid- og arbeidskrevende for en gruppe lekfolk, kreve tilgang til fagfolk innen skole og utdanning, økonomi, bygg osv., samt tilgang til dokumentasjon og nøkkelpersoner i kommunen. Ved å legge høringsperioden til sommerferien fratas vi i praksis denne muligheten.
Ny klage til Fylkesmannen
Måten Hvaler kommune og rådmannen har opptrådt etter Fylkesmannens opphevelse 9. mai har ført til at kommunen på nytt har blitt klaget inn til Fylkesmannen i skolesaken (Anmodning om lovlighetskontroll). Det pekes i klagen bl.a. på at kommunen starter en høring basert på et ugyldig vedtak, at skoleprosjektet fortsetter på tross av Fylkesmannens ugyldiggjøring og at det generelt er et stort sprik mellom kommunen og rådmannens håndtering og det menigmann og det politiske mindretallet anser som riktig og lovlig. Vi ser fram mot Fylkesmannens behandling av klagen og forventer at den får medhold.
Høringsgrunnlaget
Kommunens høringsgrunnlag er et 11-siders dokument som skal presentere en sammenfatning av skolesaken i Hvaler og “belyse hvordan rådmannen ser at en ny skolestruktur vil legge grunnlaget for gode tjenester i fremtiden”. Dokumentet bærer preg av å være et partsinnlegg snarere enn et høringsdokument, der man allerede i innledningen får servert formuleringer som “Byggingen av en ny barneskole på Rød vil være en fantastisk mulighet [...]”. Et stykke unna det man bør kunne forvente av objektivitet og nøkternhet i et kommunalt høringsgrunnlag. I det hele tatt vitner skolesaken på Hvaler, utredningene og saksgangen om en kommuneadministrasjon og skoleledelse som har funnet «fasit» for lenge siden, og hvor nødvendige alternative vurderinger har vært fraværende på kritiske punkter. Vi mener at kortsiktig økonomisk tenkning på dette som en isolert skolesak er for enkelt. Dette er i høyeste grad en sak for hele kommunesamfunnet og dets framtid. Den skolefaglige argumentasjonen framstår som svært ensidig. I dette faglandskapet er meningene delte! Barnas beste omtales i høringsdokumentet på en halv A4-side, og innholdet er kort sagt at det som administrasjonen har framlagt, automatisk er barnas beste. Det bør kunne forventes opplisting av kriterier med fordeler og ulemper som det er mulig å forholde seg til. Videre finnes det mye forskning som viser at små/mindre skoler er best for barn opp til og med 4. klasse. Vi forventer at det legges mer vekt på objektive forskningsresultater enn kommuneadministrasjonens påstander om at en stor skole er best for små barn.
Ny utredning
Aksjonsgruppa for bevaring av barneskolene krever en ny, grundig og objektiv utredning av skolestrukturen på Hvaler der:
- økonomien i alternativene gjennomgås på nytt
- bredere samfunnsøkonomiske perspektiver tas inn
- virkningene for lokalsamfunnene og Hvaler som helhet vurderes
- det gjøres en balansert og forskningsbasert vurdering av de skolefaglige aspektene
- barnas beste settes fremst
Vi fremmer dette kravet på vegne av mer enn 650 innbyggere i Hvaler og 27 næringsaktører som har sluttet seg til opprop for bevaring av Åttekanten og Floren skole.
Aksjonsgruppa for bevaring av barneskolene
Lena Nystrøm Araldsen - forelder, daglig leder La Clinique, FAU-medlem Åttekanten skole
Øystein Nystrøm Araldsen - forelder, prosjektleder Swisslog AS, FAU-medlem Hvaler ungdomsskole
Ole Lindekleiv Berntsen - forelder, butikksjef Kiwi Skjærhalden
Kristine Bjørge - forelder, pedagogisk leder Lunde barnehage, FAU-medlem og SU-leder Hauge BHG
Einar Børresen - forelder, selvstendig næringsdrivende, FAU-medlem Floren skole
Alexander Hoff - forelder, salgssjef Infotjenester AS
Elisabeth Livendahl - forelder, omsorgsarbeider Dypedalsåsen sykehjem
Svein-Olav Pedersen - forelder, teamleder IT-teknisk avdeling Abacus IT AS
Marianne Østby - forelder, FAU-medlem Hauge barnehage