Debatt

«Kommunens utleie av matjord – skal alt være økologisk dyrket?»

Hva er et bærekraftig landbruk? Er det ensbetydende med økologisk? Det er vi ikke enige i, skriver Lise Thorsø Mohr, leder av Fellesutvalget for bondelagene i Fredrikstad og Hvaler.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Lise Thorsø Mohr
Leder av Fellesutvalget for bondelagene i Fredrikstad og Hvaler

Landbruket i Fredrikstad fikk en ny utfordring for et par uker siden. Fredrikstad kommune er den største bonden i byen. Med i overkant av 2.200 daa matjord eiet av kommunen som leies ut til flere forskjellige gårdbrukere i kommunen. Kan dette sterke ønske – eller kravet om økologisk dyrking, som noen kaller det, by på utfordringer?

Kommunen går inn på ti års leieavtaler. Den neste perioden skal forhandles i løpet av 2020. Per i dag er det kun en leietager som driver økologisk. Hva de andre leietagerne tenker om videre avtaler og økologisk produksjon, er ikke kjent.

Det vi vet er at Fredrikstad kommune har et stort fokus på klima og miljø. Det brukes store ressurser på dette feltet. Det mest merkbare er i forhold til transport og bymiljøpakker.

Nå ser det det ut til at miljø- og bærekraftfokuset også når landbruket med full tyngde. Vel og merke når det gjelder kommunens egen matjord.

Når det er bragt på banen, hva er et bærekraftig landbruk? Er det ensbetydende med økologisk? Det er vi ikke enige i. Utgangspunktet skal være hentet fra kommuneplanens samfunnsdel. Hvis norsk landbruk skal ses i et større perspektiv i Europa, betrakter vi vårt landbruk som svært bærekraftig. Vi bruker minst antibiotika hos dyr av alle land i Europa, og vi har et strengt regelverk i forhold til sprøytemidler.

Nå er det riktignok slik at etterspørselen av økologisk produsert mat øker, i motsetning til arealet.

Slik sett bør det oppfordres til økte arealer. Vi ser imidlertid ikke at krav og tvang er et godt virkemiddel. Å legge om til økologisk produksjon er krevende ressursmessig, og går over lang tid. Dette er en produksjonstype som hver gårdbruker sterkt må ville, og ønske. Man har en karantenetid på to år, før produktene blir godkjent som økologisk dyrket. Prisene til produsent er høyere på økologiske produkter.

Les også (+): – Larvene fra Fredrikstad er knasende gode i wok. Melormene steker jeg først i ingefær og hvitløk

Økonomi kan også være et insitament her, og det er bra. Vi må også ha med som et viktig poeng at avlingene er mindre og vi trenger større arealer for å kompensere for dette. Disse arealene er det stor knapphet på i vårt land. Husk, vi har kun tre prosent matjord. Vi har en selvforsyningsgrad på rundt førti prosent. Vi er avhengig av import for å fø egen befolkning.

Et annet og voksende problem, er ugrasbekjempelse når det gjelder en ny sort. Vi har fått et relativt nytt problem i åkeren som heter hønsehirse (Echinochloa crusgalli). Det er spesielt i våre områder den trives. Den står på tredje plass på listen for uønsket ugras. Til sammenligning står floghavre på tiende plass. Det forteller oss hvor stort fokus vi bør ha på denne planten. Rådgivere og bønder hevder de har problemer med å kontrollere hønsehirse selv med effektive plantevernmidler tilgjengelig. Disse plantevernmidlene er ikke lov å bruke i økologisk produksjon.

Vi er derfor svært bekymret for fremveksten av hønsehirse generelt i landbruket, og ser store betenkeligheter rundt dette ugraset.

Tilbake til Fredrikstad kommunes krav til sine leietagere. Dette har ført til stor oppmerksomhet langt utover kommunens grenser. Riksavisen Nationen omtalte dette nå sist lørdag.

Så langt oss bekjent, er ikke dagens leietagere blitt verken spurt eller informert før dette «kravet» kommer i et nyhetsbrev til landbruket. Hva gjør kommunen med sin matjord hvis ikke leietagere ønsker å legge om til økologisk produksjon?

Vi i fellesutvalget er ikke imot økologisk matproduksjon. Vi vil at alle som leier jord av Fredrikstad kommune skal kunne velge hvordan man ønsker sine råvarer produsert. Avslutningsvis siterer vi professor Birger Svihus ved NMBU som skriver i en kronikk i Bondebladet 2. mars bl.a. følgende: «Til tross for at økologisk landbruk er fundert på et dogme om at vanlig landbruk er helseskadelig og ødeleggende, løftes økologisk frem som en spydspiss for hele landbruket».

Debatt: «Sentrum trenger gode byrom – ikke flere steinørkener»

Mer fra: Debatt