Jorulf Elias Laabak
bystyrerepresentant og medlem av oppvekstutvalget, Høyre
Ungdomsrådet i Fredrikstad ønsker at flere skoler søker sertifisering som dysleksivennlige gjennom Dysleksi Norge. Dette er meget gledelig. Dysleksi er den mest utbredte av alle lærevansker hos barn, og lese- og skrivevansker er den vanligste grunnen til spesialundervisning i norsk skole. Tjue prosent av elevene i skolen strever med å lese og skrive og om lag fem prosent har lese- og skrivevansker i så stor grad at det kvalifiserer for en dysleksidiagnose. Fredrikstad-skolen har derfor mange elever med dysleksi.
I oppvekstutvalgets møte i august fremmet undertegnede en interpellasjon om dysleksivennlige skoler. Der ble kommunedirektøren bedt om å ta initiativ til å oppfordre skolene i Fredrikstad til å søke Dysleksi Norge om å bli sertifisert som dysleksivennlige. Dette støttet ikke posisjonen, men ble med på å sende saken til administrasjonen for utredning.
Interpellasjonen er nå utredet, og har vært til behandling som sak i både ungdomsrådet og oppvekstutvalget. Hverken kommunedirektøren, Ap, SV, eller Rødt ønsket i sine forslag at skolene i Fredrikstad skulle søke sertifisering som dysleksivennlige. Derfor er det meget gledelig at ungdomsrådet stemte mot den negative innstillingen fra de rødgrønne, og vedtok følgende: «Ungdomsrådet ønsker at flere skoler søker sertifisering slik at kommunen får flere erfaringer som grunnlag for senere avgjørelse, og er derfor positive til sertifisering gjennom Dysleksi Norge. Ungdomsrådet mener at det er et for dårlig tilbud per dags dato til elever med lese- og skrivevansker.»
Meninger: «Eksamen i kunst og håndverk? Nei takk!»
Grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning er en forutsetning for å klare seg i videre utdanning og i arbeids- og samfunnslivet. Alle skoler i Fredrikstad bør derfor ha en dysleksivennlig praksis, enten det er Dysleksi Norge eller andre forskningsbaserte metoder som bidrar til dette. Skoleetaten i Fredrikstad må ha et systematisk arbeid for å gi skolene og alle lærere kompetanse, metoder og ressurser til å bli enda mer dysleksi- og dyskalkulivennlige.
Det er mye god kompetanse og kvalitet i lese- og skriveopplæringen i Fredrikstad-skolen, men det er varierende kompetanse om lese- og skrivevansker på de ulike skolene. Skolene bør og skal selvsagt benytte kompetansen man kan hente hos kommunale og statlige fagmiljøer. Som et komplementerende tiltak kan dog kompetansen og den dysleksivennlige praksisen også heves på den enkelte skole gjennom Dysleksi Norges sertifiseringsordning.
Kommunen bør ikke pålegge skoler å jobbe etter bestemte programmer og metoder, men elever og foresatte må kunne forvente at skolene våre har god kompetanse på så vanlige ting som dysleksi og dyskalkuli. Skolene bør ha kunnskap om, samt ha mulighet til å bruke hele verktøykassa for å kunne hjelpe elever med lese- og skrivevansker. Saken om dysleksivennlig skole ble utsatt i oppvekstutvalgets siste møte. Høyre vil dog følge opp saken ved å be om grundige orienteringer om skoleetatens arbeid med opplæringslovens bestemmelser om tilpasset opplæring og tidlig innsats. Undertegnede vil, i tråd med ungdomsrådets uttalelse, også be kommunedirektøren informere alle skoler om Dysleksi Norge og muligheten de har til å bli sertifisert som dysleksivennlige skoler.
Demokraten mener: «Når rektor blir skolens «økonomisjef» kan det slå helt feil ut»