«Katastrofal bråstopp for elbilen?»

Verdens totale bilpark kan resirkuleres/gjenvinnes, men hva skal man gjøre når mengden råstoff til batterier og motorer ikke kan dekke mer enn maks 20 prosent av verdens totale behov? spør Ulf Tolfsen.

Ulf Tolfsen
Gamle Fredrikstad

 

For få år siden lovpriste SVs Kristin Halvorsen dieselbilen, det var halleluja-stemning. Kort tid etter satt imidlertid NOx-forurensningen og VW-skandalen bråstopp for «dieselen». Elektrisitet dukket opp som «frelseren». Selv om forbrenningsmotoren har forbedret seg så mye at elbilen først etter 150 – 200 tusen kilometer er mer CO2-vennlig. Jeg har jo skrevet en del om dette og vært skeptisk til Miljøpartiet De Grønne og miljøentusiastenes ensidige lovprising av elektrisitet. Ikke fordi jeg er imot elmotorer, men fordi jeg er skeptisk til råstoffene som benyttes til motorer og batterier. Bruksmessig liker jeg ikke den korte rekkevidden og den lange ladetiden, men hvis man ikke skal kjøre langt er det lønnsomt med elektrisitet. Det er imidlertid opplagt at avgifter og beskatning må nærme seg «bensin-nivå».

I løpet av de siste ukene har imidlertid internett og pressen nærmest eksplodert med informasjon som setter spørsmålstegn ved elektrifiseringen. Alt fra kritiske bemerkninger om de dødelige koboltgruvene i Afrika til verdens mest forurensede Neodymium/REM-gruver i Mongolia/Kina. Kampen om råmaterialer i Australia og rovdrift på Litium i Syd-Amerika er nesten like ille. VW, Mercedes, Tesla, Panasonic m.fl. «smisker» om avtaler og tilgang til verdens begrensede mengder råstoff. Utviklingen av elbilen har så vidt startet, men av en eller annen merkelig grunn har «noen» i Norge fått regjeringen til å «svi» av 12 milliarder på å promotere elbilen. Salget i andre land som foregår på normale konkurransevilkår går betydelig tregere, men øker såpass at Tesla nå er mere verdt enn GM, selv med 20 prosent sjanse for konkurs. Forutsatt ren strøm, er elbilen bare litt bedre miljømessig enn bensin- og dieselalternativet.

I løpet av de siste ukene har det imidlertid dukket opp «mørke skyer» i horisonten. Store rettssaker seiler nå opp mot verdens største multinasjonale data og elbilgiganter på grunn av miljø-ødeleggelser. Hundrevis av dødsfall og «drap» som følge av «rå» gruvedrift kan dokumenteres. Jeg har i andre artikler pekt på risikoen ved store teknologiskifter og anbefalt i det minste «å være skeptiske og litt avventende». Det har imidlertid ikke skjedd med elbilen. Den største og mest skremmende «nyheten» i dag må skape panikk blant alle produsenter, politikere og el-entusiaster; Omfattende engelske analyser og studier kan nå dokumentere at alle verdens ressurser av kobolt, REM-metaller, litium og andre nødvendige råstoffer - ikke engang er tilstrekkelig til at England kan konverterte til eldrift.  

Les også: – Jeg er ikke en sur, gammel elbil-hater (Demokraten+)

Verdens totale bilpark kan resirkuleres/gjenvinnes, men hva skal man gjøre når mengden råstoff til batterier og motorer ikke kan dekke mere enn maks 20 prosent av verdens totale behov? De spesielle råstoffene det er snakk om skal også benyttes i alt fra elmotorer, generatorer, vindmøller og solceller til datamaskiner og telefoner. Vi må ikke glemme mengden råmaterialer det trengs til en elbil. Det er snakk om flere hundre kilo til batterier og motorer. Øvrige råmaterialer som jern, aluminium, silisium (glass) og plast/polymer (olje) er det imidlertid nok av.

Det er utrolige at ikke produsenter eller politikere har gjennomført ressurs- og konsekvensanalyser. Stemmer de engelske påstandene vil nyheten få enorme globale konsekvenser. Selv om klodens befolkning hadde vært på 60-talls nivå hadde ikke ressursene vært nok! Tidlige geologi- og ressursanalyser kunne ha dokumentert fakta. Skal vi greie det «grønne skifte» vil vi trenge kjøretøy med nesten null i utslipp, men er det riktig at vi trenger fem ganger jordens kjente ressurser av «el-råstoffer», er det katastrofalt. Stemmer den engelske rapporten må vi tvert imot satse på den «nygamle» CO2-frie hydrokarbonprosessen.

Meninger: «Vindmøller på land er definitivt ikke løsningen»

For noen år siden trodde vi oljen ville ta slutt, men vi finner så mye at den vil dekke minst 60 prosent av klodens energibehov fram til minst 2050.Vi har kullreserver til flere hundre års drift, og av kull kan vi få fram CO2-fritt drivstoff. Enda bedre er lavenergi produsert hydrogen eller «Cold Fusion/hydrogen»-type energi. Siden disse metodene ikke er ferdig utviklet må enorme utviklingsprosjekter startes umiddelbart. Alle disse energikildene er «rene» og de hydrogenbaserte finnes i ubegrensede mengder. Lykkes kinesiske og franske forskere med fusjons-reaktorer vil vi kunne dekke klodens behov for ren energi for all framtid. Skal bilene gå på elektrisitet må vi imidlertid finne alternative teknologier og råstoffer til motorer og energilagring.

Meninger: «Når batterier til 100.000 elbiler må erstattes er ikke alt rosenrødt»