«Jellestadskipets magi og tiltrekning»

Det er mange av oss som blir ivrige som barn når vi hører om nye arkeologiske funn fra vikingtida. Især når det skjer rett utenfor stuedøra, skriver Frode Rekve.

I dag er Fredrikshalds teater utsolgt og fylt til randen av interesserte østfoldinger. Folk tilbringer hele denne lørdagen på de harde trebenkene i det gamle teateret i Halden for å høre om funnet av Jellestadskipet og vikingtida. Skipsfunnet nede i jorda ved Jellhaugen noen få kilometer fra Fredrikstad, er en internasjonal arkeologisk sensasjon som pirrer vår fantasi og våre drømmer.

Nyheten om at det kanskje lå et ekte, så å si intakt vikingskip nedgravd på jordet ved Gellestad gård bare et steinkast fra E6 ved Halden føk verden rundt og toppet internasjonale nyhetsmedier i flere dager i strekk i fjor høst. Den foreløpige utgravningen nå i sommer ble nok allikevel et antiklimaks for folk flest, men ikke for arkeologene. De som hadde ventet nærmest å få se et fullblods nytt ornament-prydet Osebergskip i solid treverk stige opp av leirjorda ved Jellestadhaugen, ble naturlig nok skuffet. Arkeologer og historikere fra inn- og utland vibrerte imidlertid av faglig entusiasme.

Mesteparten av treverket i det over tusen år gamle Jellestadskipet har dessverre råtnet og gått i oppløsning. Men selve kjølen på skipet, som ligger dypest nede i jorda, er av hel ved. Arkeologene kunne rett og slett sage av en bit med vanlig stikksag for å analysere og tidfeste skipet ganske nøyaktig. Vi som møtte fram for å bivåne begivenheten, fikk både se og lukte på nærmest «ferskt» tusen år gammelt treverk.

Bordganger og spanter har etterlatt seg tydelige spor, former og avtrykk i jorda slik at Jellestadskipet fint kan rekonstrueres. Støpeformen er så å si klar. Og hvis ikke de foreløpige anslagene til fagfolkene er feil, så kan trolig Jellestadskipet dateres helt tilbake til jernalderen – altså fra før vikingtida! Det er med andre ord trolig avdekket en forgjenger til de klassiske vikingskipene ute ved Jellhaugen. Et stort jernalderskip som bekrefter at østfoldingene var svært tidlig ute med avansert båtbygging. Langskipene var selve grunnlaget for vikingtida, og folket her omkring måtte ha vært modige og dyktige sjøfolk den gang som nå.

Jellestadskipet ble trolig brukt i forbindelse med en gravferd. Vi vet ennå ikke sikkert om skipet har vært rodd eller seilt på sjøen før det ble gravd ned og hauglagt. Det vil høyst sannsynlig ytterligere forskning avdekke. Vi aner heller ikke hvem som fikk den store æren av å bli gravlagt i fartøyet. Men når restene av skipet er funnet like ved den store Jellhaugen med rester av mange store og små jernalder/vikingtid- hustufter like i nærheten, tyder alt på at den eller de gravlagte var svært betydningsfulle maktpersoner i samtida. Kanskje en høvding, småkonge eller dronning. Hvem vet?

Når jeg sitter her og skriver og fantaserer, faller tankene så lett på vår aller største formidler av stein-, bronse-, jern- og vikingtidskultur, rørleggeren og arkeologen Erling Johansen fra Kråkerøy. Han skulle ha fylt 100 år i disse dager. Tenk om nettopp han kunne ha fått opplevd funnet av Jellestadskipet! Det hadde han fortjent, han som brakte selve Jellhaugen fram i lyset og bevisstheten til alle østfoldinger:

– Dette her er Norges Keops-pyramide det, skjønner dere, smilte Johansen fra toppen av Jellhaugen en gang han tok oss med dit for nærmere 40 år siden.

– Ser dere ikke vikingskipene komme seilende innover foran dere her nå? Det er bare å sette i gang nysgjerrigheten og fantasien. De er nemlig blant de aller beste drivkreftene vi har i oss, vi mennesker, sa mesterfortelleren.

Erling Johansen skulle bare ha visst at det faktisk lå et godt over tusen år gammelt skip nedgravd omtrent der han pekte, og at det muligens ligger rester av en hel jernalder-/vikingby på området. For en ære det ville være nettopp for ham, om vi kunne forvalte de forventede arkeologiske funnene på en slik måte at framtidens generasjoner kunne få en hel rekonstruert Jellestad-vikingby å besøke og glede seg over.

Frode Rekve fra sidelinja:
Ap trer endelig fram i lyset
Hvor er du, Høgmo?