Helene Saloua Apenes Matri
leder av helse- og velferdsutvalget, Ap
8. januar i år kom det en svært interessant høring fra regjeringen/departementet til flere instanser, deriblant landets kommuner. Den omhandlet endring i smittevernloven (portforbud), og som politiker har jeg ofte mange og gode diskusjoner rundt politiske temaer. Til tross for den korte tiden vi fikk til å sette oss inn i saken førte denne høringen til mer diskusjon enn normalt. Jeg diskuterte både med venner, familie og politiske kollegaer. Det gjorde meg glad og engasjert at et så viktig tema engasjerte og vekket noe i folk.
Portforbud er på generelt grunnlag et svært inngripende virkemiddel, og i et demokrati som vi lever i, skal det og bør det være en ytterst konsekvens å innføre en slik begrensning. Jeg lener meg sterkt på Folkehelseinstituttet sin vurdering i denne saken. De er kritiske til portforbud som et virkemiddel ut ifra en smitttevernfaglig begrunnelse, og i likhet med dem mener også jeg at et portforbud er et grovt virkemiddel.
Les også: Nye koronatiltak i Fredrikstad fra 1. februar
Bergen kommune har også behandlet denne høringen. De skriver at mot den relativt beskjedne effekten portforbud kan ha som smittereduserende tiltak er det viktig å veie viktigheten av grunnleggende menneskerettigheter, tillit og frivillighet opp mot effekten. Jeg mener at vi som innbyggere i Fredrikstad kommune, i likhet med Bergen, bør være bekymret for utviklingen av tilliten mellom myndigheter og egen befolkning dersom portforbud skal være et aktuelt tiltak. Det bør være mange og flere andre virkemidler som utprøves før portforbud er et faktum. KS fremmer blant annet et sterkt behovet for å se nærmere på tiltak knyttet til importsmitte før man i det hele tatt nevner portforbud.
Et annet aspekt er et poeng min partikollega Anne Marit Godal trekker frem i diskusjonen. Hun peker på at portforbud vil generelt ramme personer med få private ressurser mye hardere enn de som har bedre økonomi. Høringen legger til grunn at portforbud bør avgrenses geografisk til områder med mye smitte. Både historisk og i dag vet vi at smitte kan spres raskere i boområder der innbyggerne har svak økonomi, med for eksempel dårlig boforhold og helseforhold. Den stigmatiseringen dette kan føre til er skummel. I forlengelsen av diskusjonen rundt hvilke sårbare grupper som evt. vil rammes hardt av portforbud, trekker blant annet Redd barna fram barn og unge. De skriver at generelt har smitteverntiltak enorme konsekvenser for unge mennesker. Hva ville et portforbud betydd for barn og andre sårbare grupper i samfunnet vårt?!
Vi har ikke, i Norge og andre skandinaviske land, hatt noe tradisjon knyttet til portforbud. Vi som land verner sterkt om et samfunn tuftet på tillit. Vi skal være forsiktig med å rokke ved slike lange tradisjoner. Samtidig forstår jeg at myndighetene/regjeringen har behov for, i gitte situasjoner, å ty til sterke virkemidler. Spesielt hvis liv og helse er under stort press, hvis viktige institusjoner som sykehusene og andre helsetjenester er i ferd med å kollapse med bakgrunn i at kapasiteten er sprengt. Men, dette er i så ytterste konsekvens at min, og andre med bredere juridiske evner enn meg, mener at dette har regjeringen allerede mulighet til å innføre slik smittevernloven er skrevet nå. Det er derfor ikke nødvendig å endre loven.
Mange har derfor reist spørsmålet om hvorfor vi har fått denne høringen. Noen mener det er regjeringens måte å få ryggdekning ute i kommunene for innføring av portforbud ved behov, andre igjen sier at regjeringen ønsker å involvere stortinget mer i denne prosessen og at endringen av lovverket ville gi den muligheten. Selv velger jeg å se på denne høringen som en mulighet for oss alle til å delta i en særlig viktig samfunnsdebatt. Den gir oss mulighet til å diskutere hvor langt vi som samfunn ønsker å gå knyttet til restriksjoner innført med begrunnelse i Covid-19.
Meninger:
«Det siste året har vært tøft for alle, ikke minst for utsatte grupper som brått mistet viktige lavterskeltilbud»
Allerede nå lever vi under strenge anbefalinger/restriksjoner rettet mot oss av regjering, kommune og helsemyndigheter – og her mener jeg vi kommer til kjernen av diskusjonen. De anbefalingene og retningslinjene vi har hatt til og fra i snart ett år holder stort sett de fleste i befolkningen seg lojale mot, uten behov for tvang og evt. portforbud. Så la oss sammen fortsette å diskutere tiltak, la oss fortsette å veie fordeler og ulemper opp mot hverandre og la oss tørre å høre på hverandres argumenter uavhengig av hvilke parti vi tilhører. Covid-19 er skremmende og ukjent for oss alle. Vi balanserer på ukjent faktagrunnlag hele tiden. Vurderinger må gjøres og diskusjoner tas. Derfor gjør vi lurt i å ha dialog fremfor harde fronter.
Til slutt vil jeg fra bunnen av mitt hjerte si: Jeg håper vi aldri kommer i en situasjon som fører til at vi må sette portforbud i landet vårt. Hold avstand, hold sammen, hold ut!