Debatt

«Jakten på de forsvunne elevene»

«Viken viser vei». Slik lyder visjonen til Viken fylkeskommune. Det klinger godt, men lytter vi til styrken i ekkoet? Det er på tide å snakke om Vg3 fagopplæring i skole og de elevene vi har mistet på veien.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Geir Andersen, Linn-Merete Hammerstad og Jeanine Norstad
Hovedtillitsvalgte for Skolenes landsforbund i Viken

Daniel Martinsen
Fylkesleder Elevorganisasjonen i Viken

I Viken fylkeskommune var det i år 4.650 søkere som hadde læreplass som sitt høyeste ønske. Av disse har 3056 fått læreplass (per oktober), enten i Viken eller i andre fylker. Av de som ikke fikk læreplass i Viken, har 544 søkere takket ja til Vg3 fagopplæring i skole. Hele 446 søkere har takket nei, eller ikke svart på tilbudet i det hele tatt.

Hvor har de blitt av?

Det kan være vanskelig å si noe om årsaken til hvorfor så mange har takket nei, eller ikke svart, men vi vet noe. Vi vet at noe av frafallet skyldes hvordan Vg3 fagopplæringen er organisert i Viken.

La oss ta turen tilbake til tidligere Østfold og året 2012. Vg3 fagopplæring ble først gjennomført som et pilotprosjekt på Halden videregående skole, for deretter å bli et tilbud på ytterligere fire skoler fra 2013. Det ble raskt konkludert med at det ikke var en suksess å begrense tilbudet til kun noen få skoler. Det forelå ingen føringer om bidrag fra avgiverskole, og skolene som tilbød Vg3 fagopplæring i skole, hadde ikke alltid den nødvendige fagkompetansen for å kunne gi alle elevene god faglig opplæring og oppfølging. Det var først da alle videregående skoler fikk tilbudet at de gode resultatene kom. Den enkelte skole fikk ansvar for hele utdanningsløpet til eleven, kunne jobbe helhetlig, og ikke minst forebyggende allerede fra Vg2.

Målet er jo ikke Vg3 fagopplæring i skole, men læreplass, og da må det i mange tilfeller settes inn konkrete tiltak tidlig for å gjøre elevene klare for arbeidslivet. For mange er det imidlertid behov for å bruke enda litt mer tid, og få mer tilrettelegging og støtte, før de er klare for arbeidslivet. Da er det viktig at Vg3 fagopplæring i skole er organisert slik at elevene blir ivaretatt og får et tilbud de kan takke ja til.

La oss dra tilbake til 2020. I Viken fylkeskommune er det i år kun 20 av 58 videregående skoler som har fått Vg3 fagopplæring i skole. Vi er altså tilbake i Østfold anno 2012, til en tid hvor tilbudet ikke fungerte.  Og vi ser dessverre konsekvensen allerede. 446 elever har enten takket nei eller ikke svart.

Reisevei. Ved et begrenset tilbud medfører det at mange elever får en reiseavstand fra bosted til skole, som påvirker hva de svarer. Ifølge Viken har de aller fleste fått tilbud om Vg3 på en skole som er i reiseavstand fra der de bor, men vi hører imidlertid litt for mange andre historier. Vi hører om elever som eksempelvis må pendle fra Hvam til Fredrikstad, en avstand på halvannen time hver vei. Vi hører også om skoler som har jobbet iherdig og tett på elever de har vært bekymret for, men som ikke får fortsette oppfølgingen fordi elevene i stedet har fått skoleplass flere timer unna.

Var det ment å være slik? Og hvilke konsekvenser får dette for elevene?

En fagansvarlig på en av de videregående skolene i Viken gir oss et godt innblikk i dilemmaet mange av elevene står i: «Vi har ringt de elevene som ikke har svart på tilbudet og møter fortvilte elever i andre enden. De har for lang reisevei til å kunne pendle daglig, men får ikke borteboerstipend før opplæringen har startet. De har heller ikke krav på opplæring før de er registrert som elev. Det er en ond sirkel. I frykt for å miste retten til skoleplass ved å takke nei, så avstår de fra å svare på tilbudet. De vet rett og slett ikke hva de skal gjøre. Hos oss har vi tidligere kun hatt et par elever i året som ikke har svart, men i år er det motsatt. Vi frykter at mange dropper ut allerede før vi får startet opplæringen».

Relasjonsbygging. Tilbakemeldingene fra skolene er tydelige. Den iherdige jobbingen med de mest sårbare elevene har liten betydning når elevene ikke får fortsette på sin avgiverskole. I tillegg til reisevei, så faller også disse eleven fra fordi den trygge relasjonen er borte.

«Disse elevene tar ikke telefonen når vi ringer. Vi har forsøkt å ringe flere ganger, og sendt epost. I stedet for å svare på våre henvendelser, tar de kontakt med avgiverskolen. Det er der tryggheten ligger. Vi forsøker å finne gode løsninger sammen med avgiverskolene, men rammene for ordningen i Viken tillater ikke de løsningene vi mener er best for elevene». 

Dette er et godt praksiseksempel på hvordan regide rammer tar over for betydningen av hva relasjon mellom elevene og lærerne har for læring og mestringstro.

Fagkompetanse og kapasitet. Flere skoler har ikke den nødvendige fagkompetansen eller verkstedkapasiteten som kreves for å kunne tilby elevene god opplæring i alle fag. Ja, elevene skal i teorien utplasseres i bedrift og etter hvert få læreplass, men omfang og oppstartstidspunkt varierer fra elev til elev. Imens skal de få sin fagopplæring på skolen.

Jakten på læreplasser. Vi undrer også også over hvordan skolene og lærerne skal klare å skaffe tilstrekkelig med læreplasser til elever som ikke er fra skolens nærområde. Ifølge en av våre kontaktpersoner oppfordrer Viken om å være kreative for å skaffe læreplasser, og at disse læreplassene fortrinnsvis skal være i nærheten av der eleven bor. Snakk om å dumpe en tung bør ut på skolene. Alle som har jobbet med formidling på videregående skole vet at man er helt avhengig av å jobbe med nettverksbygging og oppsøkende virksomhet over flere år, for å kunne lykkes med å skaffe elevene læreplass. Hvordan skal de få til dette når de ikke kjenner det lokale næringslivet i det gitte området? Og hvordan skal oppfølgingen ute i bedriftene foregå? Ordningen spiller dessverre ikke skolene gode, og konsekvensen er det elevene som får.

Vi er ikke blinde for de økonomiske rammene i Viken, men ettersom vi ikke tilbyr Vg3 fagopplæring i skole på elevenes nærskoler, så mister vi for mange på veien.

Nærskoleprinsippet. I en kronikk i Drammens Tidende 18. august 2020 skrev fylkesråd for utdanning og kompetanse i Viken fylkeskommune, Siv Henriette Jacobsen, følgende:

«Kortreiste elever er bra både for motivasjonen og skolehverdagen til den enkelte elev. Redusert behov for transport er også bra for miljøet. Derfor vil fylkesrådet innføre nærskoleprinsippet for elevene i Viken fylkeskommune. Det betyr at elevene skal ha fortrinnsrett til komme inn på sin nærmeste skole.»

Videre skriver hun:

«Den varige inntaksordningen sikrer forutsigbarhet for elevene, og reduserer antall elever som får lang reisevei og en krevende skolehverdag.»

Nærskoleprinsippet er nå vedtatt at skal være gjeldene i Viken fra neste skoleår. Vi håper at dette også vil være gjeldende for Vg3 fagopplæring i skole?

Finansiering av elevvekst. Det er 45.425 elevplasser i videregående skoler i Viken fylkeskommune. Ifølge Viken er det i perioden 2021 til 2024 behov for 2.234 nye elevplasser, hvorav det i 2021 legges til rette for 273 nye elevplasser. I budsjettet for 2021, som skal sluttbehandles i fylkestinget i desember, er det lagt inn 11,4 millioner kroner i driftsbudsjettet for å finansiere den forventede elevtallsveksten.

Vi er ingen spåkoner, men det vil overraske oss - i lys av de utfordringene næringslivet står i på grunn av Covid 19-pandemien – at det kan være utfordrende å skaffe læreplass til alle våre elever som ønsker det også neste høst. Da må disse elevene får et godt tilbud gjennom Vg3 fagopplæring i skole. Har Viken tatt høyde for dette i sine beregninger?

Viken fylkeskommune satser på yrkesfag og samarbeider med partene i næringslivet i jakten på læreplasser. Tidligere denne uken signerte Viken fylkeskommune og samarbeidspartnerne Fylkesmannen i Oslo og Viken, NHO og KS «Samfunnskontrakt for flere læreplasser». Dette er veldig bra! Læreplass etter Vg2 er førsteprioritet. Men vi må ikke glemme de elevene, som av ulike av årsaker, ikke får læreplass. Hva slags tilbud gir vi de? Hvis målet er å få også disse elevene ut i lære, så må Viken vise vei også i praksis.

For vi har mistet 446 elever på veien. Har de droppet ut, eller er de pushet ut?

Mer fra: Debatt