Tomm Pentz Pedersen
journalist og lederskribent
13. august 1996 rullet Ingar Aasen, alias «Art Ranger», en russisk panservogn fram på Slottsplassen. Her låste han dørene i stridsvogna, stengte seg inne i kjøretøyet og slapp luften ut av hjulene. Protestaksjonen hadde som utgangspunkt å sette Kong Harald inn i det Aasen selv beskrev som «samfunnskroppens slaveri». Det har i alle år blåst friskt rundt kunstneren Ingar Aasen. Kunstkritikere har sablet ned Aasens bilder og ment at det er mest bråk og lite innhold. Bedriftseiere har støttet Aasen, og flere har kjøpt både bilder og installasjoner for titalls tusen kroner per kunstverk. Det er tydelig penger i omløp bak kamuflasjegjerdene i «kunstnercampen» på Øra. Kunstens vokter, Art Ranger, ønsker å gjøre som han vil. – For å trives må jeg ha frihet til at ingen styrer meg, sier han.
Les også: Fotograf Erik Wiggo Larsens portrett av Ingar Aasen
For tre år siden fikk Aasen et skattekrav fra kemneren på drøye 2,5 millioner kroner. – De holder faenskap med alle, jeg kommer aldri til å betale skatt her i landet, var hans reaksjon. Ved vannkanten i naturområdet på Øra stiger det fortsatt røyk opp fra kunstnerens etter hvert ganske så brokete leirplass.
Ingar Aasen er ingen voldelig og utagerende person som noen bør frykte, men en eksentrisk kunstner i vår tid. Det store spørsmålet er om man virkelig kan melde seg ut av samfunnet? Ta seg til rette der man ønsker? Bygge en «landsby»? Ikke betale skatt? Under dekke av at man er «Kunstens vokter»? Tidligere ordfører Eva Kristin Andersen (Frp) gikk hardt ut mot Aasens okkupering av Øra-land. Ordfører Jon-Ivar Nygård (Ap) holder fortsatt hodet lavt foran kamuflasjegjerdene. Politisk en sak Nygård tydeligvis håper «går over».
Det prinsipielle i denne saken vil alltid bestå så lenge det ikke blir tatt en avgjørelse. Enten må Ingar Aasen få beskjed om å innordne seg i samfunnet – eller få innvilget et livslangt «kunstnerasyl» – som kunstens vokter i frihet fra samfunnskroppens slaveri.