Ikke la din sjel mangle en søndag

Den kan være krevende, men ser du storheten i hverdagen blir dagene dine litt rikere, tror Anne Stenmoe.

Vi løper i hamsterhjulet hver dag, hver uke og hver måned. År etter år. Skal rekke, få til og mestre alle utfordringene livet sentrer mot oss. Skal ha perfekt mottak og sende gode pasninger videre til medmenneskene i vårt liv. Spise sunt, trene, være en enestående forelder og stille opp som klassens representant i FAU. Foreldremøter, medarbeidersamtaler og kurs med jobben. Venne-turer på hytta, haug med skittentøy på steroider og hybelkaniner i krokene som har blitt så store at de ikke får plass i kroken lenger.

Mandag. I vår del av verden regnes den som ukens første dag. Stakkars lille mandag, den er frontkjemper for en hær av ukes-soldater. Den som tar støyten når vi tror vi har ladet opp etter helgen, men som vi hater intenst når alarmen durer irriterende på nattbordet mandag morgen. Petter Stordalen har med stort hell fått oss til å få øynene opp for mandager. «Det er endelig mandag!»  sier han. Mens de aller fleste av oss strever oss gjennom mandagen med lengselsfullt blikk mot fredag.

Les også: Er du et barn av dessert– eller Milleniums–generasjonen?

Tirsdag. Alarmen er ørlite grann mindre irriterende. Men bare litt. Kroppen skjønner mer av det som skjer og ramler litt enklere ut av den myke dyna på tirsdag. Mens blikket slites bort fra senga, vendes snuta mot speilbildet på badet: «God Tiara-tirsdag,» sier Anne Sudmann. Hun skriver i flere kanaler om at kvinner skal rette seg opp, ta på tiaraen og være stolte av seg selv. Tirsdag er en perfekt dag for å preppe litt på tankesettet og vende blikket fremover. Mot helg.

Onsdag kommer. Kanskje våkner kroppen til og med tidligere enn alarmen idag. Lille-lørdag, midt-uke og like langt til helg både foran og bak. Per Fuggeli sa: «Det er onsdagsmennesket som fortjener begeistring og onsdagsmennesket som fortjener hyllest». Når Per Fuggeli mente det, ja da føles det som stor sannhet i akkurat de ordene. Hurra for oss som kommer oss gjennom onsdagen også! Hverdag er faktisk ikke helt umulig.

Alle tiders torsdag, trippel-trumf torsdag. Torsdag er den nye fredag. Nå nærmer vi oss målet, det beste vi vet om: Helg. Det meste går lettere på torsdag. Siste dag med ekte innsats, før vi seiler inn i fredagen med et salig smil på leppene. Fredag var fra gamle tider Frigg og Frøyas dag; kjærligheten sto i fokus. I 2020 derimot, feirer vi kjærligheten til taco og fredagsunderholdning på tv. Vi prøver iherdig å nyte fredagsfølelsen så lenge vi kan, men øyelokkene blir så lett tunge mens gjengen i «Nytt på nytt» oppsummeres ukas viktigste saker.

Sakte siger vi over i lørdag. Da skal minsten på håndballcup, far skal sykle en mil eller to før det skal selges lodd utenfor nærbutikken. Full fart hele dagen, men likevel en kjær avveksling fra den intense hverdagen.

Så kommer søndag. Hviledag. Familiedag. Hente-seg-inn dag. Sjelen vår trenger søndag. En dag hvor vi ikke må noe. Det meste skal gjøres av lyst og ikke plikt på søndag. Klarer vi det? Med full galopp i hamsterhjulet hele uka, kan det være noe ugreit og leve et langsomt liv. Hjulet vil ikke stoppe helt opp. Tempoet synker likevel gjennom dagen og når klokka er 23 på søndag kveld, har vi endelig oppnådd ønskelig hvilepuls. Men da er det på tide å legge seg for å bli uthvilt til å møte en ny uke. Som nok vil bli skremmende lik den forrige.

Slik går dagene, ukene og månedene. Innimellom der kommer jul, påske, bursdager og etterlengtet sommerferie. Høydepunkter med forventninger, gleder og sorger, krydret med et par kriser innimellom.

Det kan være hverdagen som gjør at man kan kjede seg i hjel. Likevel er det den som ser storheten i hverdagen, som får et rikt liv. Ta en dag av gangen. Og når ingen ser deg, kan du prøve å ta to.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Demokraten og Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.