Debatt

«Ikke alle barn får støydempende hodetelefoner til jul»

Kanskje spør du selv barn og unge «hva fikk du for noe fint til jul, da?» Er du forberedt på hva du sier hvis svaret er «ingenting?» spør Ragnhild Fjellstad i denne kronikken.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Ragnhild Fjellstad
Student, sosialt arbeid, Høgskolen i Østfold

For mens julefreden senker seg og du gleder deg til å se barnas øyne lyse opp idet de river av glossy innpakningspapir – er det mange som ikke vet hvordan de skal få juleregnestykket til å gå opp.

Da snakker vi ikke om sommerfugler i magen, men klump i mellomgulvet. Tenk deg selv; dine håpefulle ønsker seg klær og sminke og telefoner. Og du har ikke penger nok til ekstra julemat, engang. Det er så langt fra et Disney-juleeventyr du kan komme.

Når sommerferien er over, er det ved mange skoler fast tradisjon at elevene snakker om hvor de har vært; på Tenerife - eller i Hellas, kanskje? Ikke alle barn har en spennende historie om sol og bad og flyturer å fortelle - og returen til skolehverdagen kan bli sår. Det er grunn til å tro at også julegaver er et tema når barn møtes i skolegården etter juleferien. Kanskje spør du selv unge du møter «hva for noe fint de fikk til jul?» Har du tenkt gjennom hvilken luke du da kanskje åpner?

Førjulstiden er travel - skal man dømme ut fra de ferskeste facebook-innleggene til den frivillige organisasjonen Hjelp oss å hjelpe - Østfold. Når jula nærmer seg kommer det en strøm av ønsker fra foreldre, som gjerne vil gi barna sine det de drømmer om, men som ikke har mulighet til å kjøpe verken Barbiedukker eller bøker. Og som derfor ber organisasjonen formidle sine barns ønsker videre.

Meninger: «Kontrastene i livet blir ekstra tydelige når det nærmer seg jul»

Én kan ikke hjelpe alle, men alle kan hjelpe én, presiserer organisasjonen på et facebook-innlegg, der de blant annet lister opp ønskene til en treårig gutt; han ønsker seg bondegårddyr - og til ei jente på ni; som aller helst vil ha et par skøyter.

Da jeg skrev denne kronikken var innlegget deres allerede delt 27 ganger. Og det er bra, for strømmen av gaveønsker fra barn over hele fylket har kun så vidt begynt: Ei jente er gravid, og hun trenger alt fra bodyer til vinterdress til den lille. Sønnen på åtte år har hun ikke penger til å kjøpe julegave til. Kanskje noen kan kjøpe en Puma-t-skjorte til ham?

Østfold scorer høyt på de kjipe statistikkene. Barnefattigdom er én av dem. Og aller dårligst står det til i byen som i 2017 ble kåret til Norges mest attraktive by; Fredrikstad. Samme år levde 16,9 prosent av alle barn her i vedvarende lavinntektsfamilier, mot 14,9 prosent i resten av fylket. Og for sammenligningens skyld; i nabofylket vårt Akershus er tallet 7,9 prosent. Ett av ti barn i Norge bor i husstander med vedvarende lav inntekt. Og barnefattigdommen i Norge har gått gal vei siden begynnelsen av 2000-tallet (Bufdir).

Er du fattig i Norge, gjør den lave inntekten at du kanskje ikke kan være med på det samme som vennene dine; du kan kanskje ikke snakke med klassekamerater om den siste Disney-julefilmen på kino, for mammaen din har ikke penger til kinobilletter. Kanskje kan du heller ikke røpe hva som skjulte seg bak luke nummer fem, eller 15, fordi julekalender var en av de tingene dere måtte prioritere bort i år. Kanskje er du ikke kriblende utålmodig etter å se under juletreet. Fordi du er ikke sikker på om det ligger noe der til deg.

Les også: Det strømmet på med bibler – pakket inn som julegaver til barn

Relativ fattigdom (FN-sambandet) handler om å ikke kunne delta i samfunnet på lik linje med alle andre; om muligheten til å ha de samme referansepunktene som vennene dine, til å kunne glede deg til å levere små julepresanger til kamerater. Det handler om å være utenfor. Om venner som forsvinner fordi du aldri kan komme i bursdager (fordi du ikke kan kjøpe gave). Og om at du ikke kan gå på håndball sammen med venninnene dine, (fordi det koster for mye). Dermed kan du som barn gå glipp av viktige læringsarenaer, i en periode i livet hvor du skal finne din egen identitet. Gode venner og en opplevelse av å høre til er viktig, også for å ha en god psykisk helse. Det er en klar sammenheng mellom dårlig familieøkonomi og psykiske helseproblemer hos barn (Bufdir).

Å føle seg utenfor, over tid, kan føre til dårligere helse og vanskeligheter med å gjennomføre skole og utdanning. Du kan få følelsesmessige problemer og slite med å knytte nære vennskap. Bruker du all energi på å ligge våken om nettene og bekymre deg for at mamma ikke har penger er det kanskje ikke så lett å ha krefter igjen til å lære matte og norsk – eller hvordan vennskap oppstår.

Jula er ikke ensbetydende med god stemning for alle. For mange barn er det mageknip - og løgner. For det er ikke bare foreldre som beskytter barn. Også barn vil skjerme mamma eller pappa for mer stress. Da svarer du kanskje «ingenting» når noen lurer på hva du ønsker deg.

Har du ikke muligheten til å gi bort en julegave til «gutt, 3» som ønsker seg lekebil, eller «jente, 15» som ønsker seg et gavekort på Kicks; tenk i hvert fall litt over hva du spør barn og unge om i jula. For nissen finner ikke fram til alle adresser i Fredrikstad. Og ikke alle barn får støydempende hodetelefoner til jul.

God jul!

Les også: Gjenbruksforkjemper med Obama på veggen 

Mer fra: Debatt