Ulf Tolfsen
Gamle Fredrikstad
I Kveldsnytt onsdag 5. februar ble pendlerparkering diskutert. En god del stasjoner rundt Oslofjorden har bygd plasser hvor man kan bestille «langtidsparkering». De fleste er imidlertid for små, så man kan ikke alltid kan være garantert plass til tross for «langtidsbillett». Noen kom 30 minutter for tidlig for å sikre seg plass. De satt i kald bil og spiste frokost og ble tydeligvis varme av ren irritasjon over «jernbanen».
Folk vil ha flere plasser, men representanten for «Jernbanen» fikk folk til å tenne når han foran TV og pendlere arrogant uttalte; «Myndighetene ønsker jo at vi skal være miljøvennlig og vil at folk skal gå, sykle eller «busse» til stasjonen. Dessuten finnes det ikke penger til å bygge ut større P- plasser». Hadde det ikke vært for at folk hadde spist opp matpakkene i bilen ville han blitt bombardert med alt fra bananer til egg og ansjos. Som flere uttalte; « I utkantstrøk hvor vi bor går ikke bussen ofte og er sjelden timet til toget, vi prøver jo å være miljøbevisste». En helt utrolig påstand, hvis myndighetene mener elbilene (etter vanvittig sponsing) ikke slipper ut CO₂. Oppfylles ikke da kravet til «miljø bevissthet»? (Vi vet imidlertid at dette ikke er tilfelle).
Her prøver folk å være miljøbevisste og blir avspist med «svada». Selv en bensin-/hybridbil som går fra dør til dør med kun to personer er nesten like bra som en buss og bare litt dårligere enn toget. Det kan jo ikke stå om penger når vi har 10.000 milliarder i «banken». Hva er problemet med å ta noen milliarder «for å hjelpe kommende generasjoner»?
Men så til noen relevante kommentarer. Når «kjøpetillatelsen» ble opphevet på 50-tallet slapp man løs «massebilismen». Alle tettsteder og byutviklinger ble styrt av dette. Så fantastisk, man kunne jo bygge hele drabantbyer og boligfelt langt utenfor sentrum. Det gjorde jo ikke noe om det var noen mil til arbeidsplassen. Like før krigen, og noe etter, var man imidlertid på rett spor. Man bygget boliger i gang- og sykkelavstand til de nye bedriftene som vokste opp. Men alt dette endret seg med avviklingen av vår«klassiske industri» og en total endring av næringslivet.
Det er imidlertid veldig lite lurt og miljømessig forkastelig å satse på pendling. Bare i Fredrikstad «planlegger» man at 15.000 personer skal pendle hver dag 200 kilometer til Oslo. Ikke bare er det vanvittig transportmessig, men folk blir jo helt utslitt og mister timevis av fritiden. Det verste er at de store boligutbyggerne spekulerer i dette uten at staten reagerer. Nå bygges en mengde boligblokker nær buss- og jernbanestasjoner. Ikke er det pent og ikke kan det være trivelig, men så dyrt at kun rike pensjonister som ikke trenger å pendle har råd.
Debatt: «Boligpolitikk er satt på dagsorden»
Barnefamilier må ty til boliger langt unna og blir avhengig av bil. Jeg er dypt skuffet over at våre politikere og byråkrater ikke håndterer dette bedre. Man må jo skaffe flere arbeidsplasser i tettbebygde strøk. Jeg er for å redusere antall offentlig ansatte, men som Vedum sier; «Man må skaffe jobber i distriktene». Distribuer noen av de tusenvis av offentlige og statlige ansatte i de store byene til mindre byer og tettsteder. Praten om «fagmiljøer» kan man legge på hylla i disse «digitale tider». Ved å gi bedre betingelser til nyetablerere og småindustri kan man skape tusenvis av arbeidsplasser.
Leserbrev: «100.000 kroners grensen per kvadratmeter er brutt – Hvem er denne utviklingen morsom for?»
Vi kunne lære noe av våre effektive «venner» i øst som bygger hele sykehus på 14 dager. I noen nyetablerte eksperimentbyer, nesten som sci-fi, bygger man kompakte byer med store parker med gang- og sykkelveier samt normale veier og jernbane rundt. Man etablerer et blandet bofellesskap med barnehager, skoler, eldrehjem sykehus og arbeidsplasser innom «bymurene». Her finner vi også idrettsanlegg og sykehus. Til og med landbruk i bygninger og på tak og på «bymarka» utenfor. Satt på spissen kan man bo her fra man blir født til man forlater denne verden, uten forurensende transport. Skal man en sjelden gang til en annen by eller ut å reise benytter man leiebil eller tog.
Norske Torp-arkitekter har vært med på noe. En miniutgave av dette som imidlertid ikke har gått så langt, er nå en suksess i Sverige. Her bor godt voksne i leiligheter rundt en vakker glasstakdekket tropisk hage med gangstier rundt små vann. Typisk svensk, det koster ikke mere enn at «medelsvensson» har råd. Det går an å tenke nytt.
Demokraten mener: «Halden og Sarpsborg er i gang – nå må «Leie før eie» etableres i Fredrikstad»