«I debatten om kjøtt, er vilt noe av det beste vi kan få. Mer naturlig kan man ikke produsere mat»

Dyrebeskyttelsen blander kortene – det handler ikke om jakt på truede arter eller rovvilt. Det er primært elg og rådyr det er snakk om, skriver grunneier Lise Thorsø Mohr.

Lise Thorsø Mohr
Medlem av Bystyret for Senterpartiet i Fredrikstad

 

Først, jeg respekterer det meget gode arbeid Dyrebeskyttelsen gjør i Norge. Veldig mye på dugnad.

Når rådgiveren i Dyrebeskyttelsen angriper jakten i Norge og en sum penger (1,2 millioner) som er øremerket til barn og unge for å fremme jaktinteressen i landet, da bør vi reagere. Som grunneier med jaktrettigheter, og medlem i Primærnæringsutvalget i Fredrikstad kommune som også forvalter viltforskriften, kan man hevde at jeg har særinteresser i spørsmålet. Mulig det, men jeg har også en innsikt i tema som kan være viktig i debatten.

Meninger: «Å vekke jaktinteressen hos barn og unge er i utakt med tiden vi lever i»

Det jeg stiller flest spørsmål ved, er den sammenblandingen Husøy gjør. For det første handler ikke dette om jakt på truede arter eller rovvilt. Det er primært elg og rådyr det er snakk om. Husøy skriver selv om problemet med viltpåkjørsler og skadede dyr. Det er en stigende bestand av rådyr og dermed et økende problem med rådyr langs veien og potensiale for skade. Hvis ikke bestanden holdes kontrollert med jakt, vil påkjørsler blant annet øke.

Enhver kommunes viltforvaltning tar dette meget seriøst. Fredrikstad kommune som jeg kjenner best, har en aktiv forvaltning som er kunnskapsbasert i alle deler av kommunen. Det har også her vært en økende tendens til påkjørsler og skade fordi bestanden av – særlig rådyr – har vært stor.

Hvis ikke man skal kunne rekruttere gode og seriøse jegere blant ungdommen, vil vi få et problem på lengre sikt. En god opplæring er særdeles viktig for å kunne høste av denne naturressursen.  Det er høsting av vilt som mat som er svært bærekraftig. I dagens debatt om kjøtt, er vilt noe av det beste vi kan få.  Mer naturlig kan man ikke produsere mat.

Husøy skriver «Barna bør for det første få informasjon om at det å holde unaturlig lave bestander av fredede rovdyr, og dermed unaturlig høye bestander av hjortevilt slik Norge gjør, gir ingen gevinst for naturen vår». Videre skriver hun «hjorteviltet på sin side, sliter med kamp om mat, høyt sykdomspress og påkjørsler». Ja vel? Da er vel beskatningen et viktig virkemiddel. Nå er nok påstanden om kamp om maten og sykdomspress noe som Husøy bør dokumentere. Med de milde vintrene vi har fått, er tilgang til mat meget god. Som igjen bidrar til god overlevelse og økning av bestanden.

Slik jeg leser debattinnlegget, er dette et innlegg i rovdyrdebatten. Noe forvirrende, men jeg oppfordrer Dyrebeskyttelsen å ha fokus på det meget gode arbeide som gjøres for husdyra våre. Særlig de minste.

Se flere debattinnlegg på Demokraten Debatt!