Hytteliv

Etter at hytteforbudet

ble opphevet seiler hytteferie opp som en favoritt i koronatiden. I kommunen vår finnes det 4.350 hytter, 33 prosent av dem er eid av folk fra Fredrikstad og Sarpsborg. Kortreist ferie er en del av vår historie.

For mange er en hytte noe som følger deg hele livet, kanskje i større grad enn boligen, som gjerne blir skiftet ut flere ganger. Hytta er der, hver ferie eller langhelg, og representerer stabilitet og kontinuitet gjennom et liv og i en travel hverdag. Og den rommer så mye. Forholdet til dine nærmeste, til den du er i dag og til den du var som barn. Hytta er et sted der familie, storfamilie og slekt blir formet.

Koronakrisen har synliggjort hvor viktig hytta er for oss, og hvilken rolle de norske hyttene kan spille i en krisetid. Selv har vi kjørt den 20 minutters lange turen ut til familiehytta på Skjæløy ukentlig for å gå turer de siste månedene. Når alt rakner trenger man noe kjent og stabilt. Her har vi hatt turveiene og svabergene nesten for oss selv. Når samfunnet nå endelig åpnes opp, og generasjonene igjen kan treffes, er det naturlig å søke til det felleskapet man har sammen. Og flere vil ha en bit av dette. Meglere melder om rekordhøy interesse for fritidsboliger og mange på visning i koronatiden. Historisk lave renter sammen med en umulighet for å feriere utenlands gjør at mange ønsker seg et sted å tilbringe feriene i årene fremover.

Den norske hyttehistorien begynte for alvor mot slutten av 1800-tallet. Det var Den Norske Turistforening som oppfordret bønder til å ta imot byfolk på gården og setra, og gjøre det autentiske Norge tilgjengelig for alle som et ledd i nasjonsbyggingen.

Her i Fredrikstad var det kysten som lokket. Salte bad og sjøliv om sommeren startet først med opphold på badehotell og pensjonat. Med de mange tegl-, sagbrukene og skipsverftene som vokste frem i byen vår, oppstod det en overklasse som bygget seg sommerhus langs kysten. Hankø med sine flotte sveitserhus er fra denne perioden.

I mellomkrigstiden fortsatte hyttebyggingen i Onsøy-skjærgården, og nå var det også middelklassen som bygde hytter. Ferieloven av 1947 ga arbeidstakere rett på 3 ukers ferie. Man ville ut av byen for å få frisk luft, bade, fiske og plukke bær. På 50- og 60-tallet kom en generell velstandsøkning. Sammen med lovfestet fire ukers ferie i 1964 bidro dette til en voldsom byggeaktivitet langs kysten vår. Å få kjøpt seg en sjønær tomt var ikke noe problem, og det var få lover som sa noe om hvor man kunne bygge. Hyttedrømmen var blitt oppnåelig for mange, gjerne helt nede i fjæra. Det var knapphet på materialer etter krigen, og det var enkle, ofte selvbygde hytter, som ble satt opp. Det var ville tilstander og fritt frem. I 1965 kom den midlertidige strandloven som en reaksjon på dette. Den skulle sikre allmenheten tilgang til sjøen og innførte forbud mot bygging i 100-metersonen. I 1985 ble strandloven med byggeforbud tatt inn i Plan- og bygningsloven, og vi nærmet oss den situasjonen vi har i dag.

Krav om overordnet planlegging for kystområdene gir forutsigbarhet for hyttefolket, samtidig som den sikrer allmennheten tilgang til sjø og strand. Det er dette moderne planlegging for strandsonen tar utgangspunkt i. Kystsoneplanen, som inneholder regelverk for hyttebygging, blir nå en del av kommuneplanens arealdel her i Fredrikstad. Dersom hytta ikke ligger i et område med reguleringsplan er det kommuneplanens bestemmelser og retningslinjer man må forholde seg til. Etter mange års arbeid vedtas den endelig i bystyret 18.  juni.

Den nye kommuneplanen skjerper kravene for bygging av hytter, og for et flertall av hyttene i kommunen vår gjelder nå et maksimalt bruksareal på 70 m2. Verdt å merke seg er at skal du bygge bad og legge inn vann og kloakk må du ta av de m2 du allerede har til rådighet. Man får ikke lenger ekstra m2 til dette.

Et av lyspunktene i planen er at det åpnes opp for fortetting av hytter i enkelte uregulerte områder bak 100-metersbeltet. Slik gir man enda flere muligheter til hytteliv uten at det går på bekostning av tilgjengeligheten i strandsonen.

Hytta sveiser den moderne familien sammen, men med flere generasjoner som deler hytte kan man forstå at mange ønsker seg bedre plass. I de fleste hytter er det likevel fullt mulig å få til gode løsninger som gjør hyttehverdagen enklere. Flytt matlagingen ut når været er fint, gjør planløsningen mer fleksibel, eller bygg innredning som har ulike funksjoner gjennom døgnet. Det er ikke alltid det er antall kvadratmeter som gir de beste løsningene.

God hyttesommer!

Familiehytta Lillestranda på Skjæløy ble bygget i 1957 av mormor og morfar Lill og Per Kolstad. Hytta ble tegnet av arkitekt Arne Bang Larsen, som har tegnet flere av hyttene fra 50 og 60-tallet på Skjæløy. I dag er hytta til glede for 26 etterkommere i alderen 2 til 78 år, og et samlingspunkt for storfamilien. Foto: Privat